Det er faktisk ikke bare folk med diabetes som kan slite med å få en sunn blodsukkerkurve, slik man tidligere har trodd. Veien til et sunt blodsukker handler heller ikke bare om hva du spiser, men når du spiser hva, skal man tro boken “Glukoserevolusjonen”.
Det er nok likevel spesielt vanskelig for dem med diabetes type 1 (her representert ved den nye Barbiedukken). Alle uten diabetes og med diabetes type 2 kan imidlertid påvirke blodsukkeret gjennom å spise riktig, og ikke minst; i riktig rekkefølge. Og hva er så riktig rekkefølge?
Forfatter av Glukoserevolusjonen, Jessie Inchauspé, driver også instagramkontoen Glucosegoddess, der hun har nesten seks milloner følgere. Boken hennes forklarer på en grundig måte hva som skjer i kroppen når vi spiser, og hvilke skadelige effekter det kan ha å spise feil, og i feil rekkefølge. Når vi spiser omdanner insulin (et hormon som produseres i bukspyttkjertelen) glukosen om til energi og lagrer det overflødige i lever og muskler. Når disse lagrene er fulle, omdannes resten av glukosen om til fett. Du legger altså på deg. Det er imidlertid ikke det verste.
Når vi har for høyt blodsukker kreves det mye insulin for å drive det ned. Har man gjentatte episoder av for høyt blodsukker (over 7,8 etter et måltid), vil insulinet etter hvert virke dårligere. Da har man fått insulinresistens og det kan etter hvert bidra til utvikling av diabetes type 2. Det kan også føre til betennelser i kroppen, eller til å forverre eksisterende betennelsestilstander. Så hva skal man gjøre? Jo, man skal flate ut glukosetoppene, skriver forfatteren.
Så hvordan gjør man det: Jo, man endrer spisemønster. Spiser man fiber først, deretter protein og fett, og så karbohydratene til slutt, bidrar man til at blodsukkeret stiger mindre enn det ville gjort om du gikk rett på karbohydratene og f.eks. startet dagen med cornflaces, syltetøy og melk. Dette skjer fordi fiber danner et “nett” som gjør at opptaket av karbohydrater skjer saktere. Man trenger ikke vente lenge mellom måltidet med fiber og karbohydrater, det virker uansett. “Netteffekten” opphører imidlertid etter ca. 1-1,5 timer, så spiser du salat kl. 10.00 og en muffins kl. 13.00, får du trolig en høy blodsukkertopp. Det er i tillegg lurt å gå en ti minutters tur, eller være fysisk aktiv på annen måte innen 70 minutter etter måltidet, men også fysisk aktivitet før måltider teller positivt.
Jeg har alltid spiste en stor porsjon havregrøt til lunsj (jeg spiser ikke frokost), og trodd at det var veldig sunt. Havregryn er jo sunt, ingen tvil om det, men jeg fikk meg en vekker da jeg av ren nysgjerrighet kjøpte en blodsukkermonitor og hadde den på meg i 14 dager. Havregrøten gav meg nesten like høyt blodsukker som da jeg på 17. mai spiste to store marsipankakestykker! Så må det også sies at min havregrøt bestod av såkalte “nakne karbohydrater”. Den var laget på vann, tilsatt litt kli og søtet med stevia, så den inneholdt verken tilsatt fett, eller proteiner. Hadde jeg brukt store havregryn ( jeg brukte lettkokte), kokt den på soyamelk og tilsatt nøtter og/eller peanøttsmør, ville kanskje kurven vært mindre bratt. Det er nemlig også lurt å “kle på” karbohydratene, skriver Inchauspé. Skal du spise et stykke sjokoladekake er det lurt å f.eks spise gresk yoghurt ved siden av. Og har du lyst på et kakestykke, eller en is; spar det til etter middagen i stedet for å spise søtsaken alene, da vil den gi mindre blodsukkerstigning. Det er også viktig å si at det er individuelle forskjeller. Jeg får høy stigning av havregrøt, andre kan få det av andre ting.
Glukosetopper og generelt høyt blodsukker fører uansett til glykering, og det er denne glykeringen som måles når du f.eks tar et langtidsblodsukker (HbA1c) hos legen. Prøven viser hvor mye glukose (sukker) som har bundet seg til hemoglobin (et protein i de røde blodcellene). Glykeringen har en rekke negative effekter, skal vi tro forfatteren. Det kan både gi slappere hud, dårligere syn og generell aldring, og også bidra til søtsug, ulvehunger, migrene og i verste fall diabetes.Det skal altså være mye å vinne på jevne ut blodsukkerkurven, redusere glykeringen, og unngå eller reversere insulinresistens. Så da jeg spiste kinesisk tidligere i sommer burde jeg spist grønnsakene først, og så risen, dersom målet var å unngå en høy blodsukkertopp. Det hadde selvsagt også hjulpet å spise en del av grønnsakene først, eller – kanskje enda bedre – spise en liten salat før hovedretten (side sausen garantert inneholdt en del sukker). Målet er altså fiber først, og med fiber mener forfatteren grønne bladgrønnsaker, bønner, linser og rotgrønnsaker.
I boken går forfatteren mye dypere inn i materien og har mange illustrasjoner, fortellinger og detaljerte beskrivelser. Veldig interessant lesning som inspirerte meg til å endre litt på kostholdet!
Hører gjerne fra andre som har lest boka:)