Drømmen om ekteskap og et liv ved kjøkkenbenken var sterkt på 50-tallet. Det var i alle fall dette idealet som ble frontet i reklame, filmer og litteratur. Martine Strømsnes tar oss tilbake dit og skriver godt og medrivende om ekteskapsdrømmer, utroskap, matlaging, søm og personer med mange hemmeligheter i serien Husmorskolen.

Handlingen er lagt til en husmorskole på et lite sted i Vestfold og dit kommer Kikki, en jente som jobber hardt for å fremstå verdensvant, for å dekke over sin triste og skambelagte bakgrunn. Historien spinner rundt henne og alle de andre elvene, den myndige fru Mortensen som driver skolen, hennes legesønn, svigerdatteren som jobber ved skolen,  samt beilere som kommer og går. Pedellen, stedets vaktmester, er heller ikke uten betydning i handlingen. Og det er noe av det jeg liker så godt ved serien; ingen er uten betydning, alle vil noe, vet noe og skjuler noe. Det gjør det spennende å følge med, gjette hva som skjer videre, og oftest bli overrasket over hvordan handlingen snur i en uventet retning. Dessuten er det så velskrevet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Helt i toppen av min ønskeliste står muligheten til å reise tilbake i tid, og denne bokserien er en ypperlig tidsreise tilbake til 1952 – husmorens gullalder, en tid  da skjørtene var vide, bilene vakre og frisyrene korte og kunstferdige. Selvsagt var det mye grums bak fasaden, og hvem vil egentlig tilbake til en tid da husmor var selve definisjonen på en gift kvinne? Ble du skilt var det skam for kvinnen, ikke mannen. Siden han tjente pengene var kvinnen avhengig av at han gav henne husholdningspenger. Hun hadde heller ikke regulert arbeidstid, ferie,  eller tarifflønn. Det satte kvinnen i en underordnet og underdanig posisjon der hun var økonomisk avhengig av sin ektemann. Samtidig nøt en god husmor respekt, og hun hadde en viktig posisjon i samfunnet og familien. Uten oppvaskmaskin, vaskemaskin, robotstøvsuger og Fjordland var husarbeid noe helt annet enn i dag.

I Norge varte husmorperioden fra slutten av 1800-tallet og frem til ca. 1970. I mellomkrigstiden var det mye arbeidsledighet og da ble kvinner oppsagt, eller oppfordret til å si opp lønnet arbeid, slik at arbeidet kunne gå til mennene. LO og Arbeiderpartiet stod i spissen for dette “yrkesforbudet” for gifte kvinner. Samtidig krevde de at mennenes lønn skulle være stor nok til å forsørge hele familien.  I samme periode forsvant også hushjelpene slik at gifte kvinner fikk eneansvaret for hjemmet. Det ble etter hvert også stilt større krav til husarbeidet. Husmoren skulle sørge for profesjonelt renhold, hygiene og sunt kosthold for hele familien. Da trengtes det også en utdanning som kunne gi husmoren kunnskap og anerkjennelse for sitt arbeid. Det var også gjennom å påvirke husmoren produsentene ville selge vaskemidler og teknologiske nyvinninger. I reklamen fremstår husmoren som glamorøs, og ekteskapet som en harmonisk symbiose. Det var vel neppe alltid tilfellet.

Likevel er det flere i dag som drømmer seg tilbake til husmoridealet fra 50-tallet. De kaller seg tradwifes, og deler sin husmorhverdag med en stor følgerskare i sosiale media.

Den første husmorskolen startet imidlertid allerede i 1865 og var privat. 12 år senere kom den første i offentlig regi. De første skolene var myntet på bondepiker, som en parallell til guttenes landsbruksskole,  men etter hvert kom det også husmorskoler rettet mot dem som skulle bli byfruer. Jeg får inntrykk av at husmorskolen i denne serien er rettet mot byjenter, men samtidig bor de på internat. På timeplanen står blant annet ernæring, søm, matlaging, skikk og bruk, renhold og babystell. At kvinner kunne ha andre drømmer speiles også i serien. En av elevene vil så gjerne bli sykepleier, men har havnet i “uløkka” med stedets bad boy, og det et kvart århundre før loven om selvbestemt abort ble vedtatt. Hvordan det går med henne og alle de andre i Lillevik gjenstår å se. Jeg har to bøker igjen,  og gruer meg til det er over!

Det er faktisk ikke bare folk med diabetes som kan slite med å få en sunn blodsukkerkurve, slik man tidligere har trodd. Veien til et sunt blodsukker handler heller ikke bare om hva du spiser, men når du spiser hva, skal man tro boken “Glukoserevolusjonen”.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er nok likevel spesielt vanskelig for dem med diabetes type 1 (her representert ved den nye Barbiedukken).  Alle uten diabetes og med diabetes type 2 kan imidlertid påvirke blodsukkeret gjennom å spise riktig, og ikke minst; i riktig rekkefølge. Og hva er så riktig rekkefølge?

Forfatter av Glukoserevolusjonen, Jessie Inchauspé, driver også instagramkontoen Glucosegoddess, der hun har nesten seks milloner følgere. Boken hennes forklarer på en grundig måte hva som skjer i kroppen når vi spiser, og hvilke skadelige effekter det kan ha å spise feil, og i feil rekkefølge. Når vi spiser omdanner insulin (et hormon som produseres i bukspyttkjertelen) glukosen om til energi  og lagrer det overflødige i lever og muskler. Når disse lagrene er fulle, omdannes resten av glukosen om til fett. Du legger altså på deg.  Det er imidlertid ikke det verste.

Når vi har for høyt blodsukker kreves det mye insulin for å drive det ned. Har man gjentatte episoder av for høyt blodsukker (over 7,8 etter et måltid), vil insulinet etter hvert virke dårligere. Da har man fått insulinresistens og det kan etter hvert  bidra til utvikling av diabetes type 2. Det kan også føre til betennelser i kroppen, eller til å forverre eksisterende betennelsestilstander. Så hva skal man gjøre? Jo, man skal flate ut glukosetoppene, skriver forfatteren.

Så hvordan gjør man det: Jo, man endrer spisemønster. Spiser man fiber først, deretter protein og fett, og så karbohydratene til slutt, bidrar man til at blodsukkeret stiger mindre enn det ville gjort om du gikk rett på karbohydratene og f.eks. startet dagen med cornflaces, syltetøy og melk. Dette skjer fordi fiber danner et “nett” som gjør at opptaket av karbohydrater skjer saktere. Man trenger ikke vente lenge mellom måltidet med fiber og karbohydrater, det virker uansett. “Netteffekten” opphører imidlertid etter ca. 1-1,5 timer, så spiser du salat kl. 10.00 og en muffins kl. 13.00, får du trolig en høy blodsukkertopp. Det er i tillegg lurt å gå en ti minutters tur, eller være fysisk aktiv på annen måte innen 70 minutter etter måltidet, men også fysisk aktivitet før måltider teller positivt.

Jeg har alltid spiste en stor porsjon havregrøt til lunsj (jeg spiser ikke frokost), og trodd at det var veldig sunt. Havregryn er jo sunt, ingen tvil om det, men jeg fikk meg en vekker da jeg av ren nysgjerrighet kjøpte en blodsukkermonitor og hadde den på meg i 14 dager. Havregrøten gav meg nesten like høyt blodsukker som da jeg på 17. mai spiste to store marsipankakestykker! Så må det også sies at min havregrøt bestod av såkalte “nakne karbohydrater”. Den var laget på vann, tilsatt litt kli og søtet med stevia, så den inneholdt verken tilsatt fett, eller proteiner. Hadde jeg brukt store havregryn ( jeg brukte lettkokte), kokt den på soyamelk og tilsatt  nøtter og/eller peanøttsmør, ville kanskje kurven vært mindre bratt. Det er nemlig også lurt å “kle på” karbohydratene, skriver Inchauspé. Skal du spise et stykke sjokoladekake er det lurt å f.eks spise gresk yoghurt ved siden av. Og har du lyst på et kakestykke, eller en is; spar det til etter middagen i stedet for å spise søtsaken alene, da vil den gi mindre blodsukkerstigning. Det er også viktig å si at det er individuelle forskjeller. Jeg får høy stigning av havregrøt, andre kan få det av andre ting.

Glukosetopper og generelt høyt blodsukker fører uansett til  glykering, og det er denne glykeringen som måles når du f.eks tar et langtidsblodsukker (HbA1c) hos legen. Prøven viser hvor mye glukose (sukker) som har bundet seg til hemoglobin (et protein i de røde blodcellene). Glykeringen har en rekke negative effekter, skal vi tro forfatteren. Det kan både gi slappere hud, dårligere syn og generell aldring, og også bidra til søtsug, ulvehunger, migrene og i verste fall diabetes.Det skal altså være mye å vinne på jevne ut blodsukkerkurven, redusere glykeringen, og unngå eller reversere insulinresistens. Så da jeg spiste kinesisk tidligere i sommer burde jeg spist grønnsakene først, og så risen,  dersom målet var å unngå en høy blodsukkertopp. Det hadde selvsagt også hjulpet å spise en del av grønnsakene først, eller – kanskje enda bedre – spise en liten salat før hovedretten (side sausen garantert inneholdt en del sukker).  Målet er altså fiber først, og med fiber mener forfatteren grønne bladgrønnsaker, bønner, linser og rotgrønnsaker.

I boken går forfatteren mye dypere inn i materien og har mange illustrasjoner, fortellinger og detaljerte beskrivelser. Veldig interessant lesning som inspirerte meg til å endre litt på kostholdet!

Hører gjerne fra andre som har lest boka:)

Vitenskapen bekrefter det, men det er egentlig ikke nødvendig. Alle vet at lukter aktiverer minner på samme måte som musikk gjør det. Jeg forbinder ulike parfymer med ulike epoker i livet, og duften av dem aktiverer  følelser fra denne tiden, eller minner knyttet til personer som brukte duften.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Første gang jeg fikk prøve voksenparfyme var jeg 14 år og på ferie i Hellas. En dame vi ble kjent med gav meg en dusj Cloè bak øret, og det gjør at denne duften alltid vil forbindes med noe nytt og spennende. Med Hellas, med det å være ung og udødelig, svale bølger og evig sol,  greske tavernaer og lyden av et annet språk.  Sent på 80-tallet overtok en annen duft som noen, inkludert meg selv sikkert, brukte i så store mengder at det lå som en bedøvende sky rundt oss. LULU! Lukten av denne aktiverer minner om studier, tørket banan og svart blomsterte. Alt akkompagnert av Tracy Chapman som synger “Baby, can I hold you tonight” og “You got a fast car, I want a ticket to anywhere…”.

Litt mer voksen fikk jeg behov for noe jeg antok var mer klassisk og elegant: Chanel No 5 – parfymen til selveste Marilyn Monroe.

Denne duften gir meg først og fremst assosiasjoner til å være voksen, og det er jo ikke alltid bare, bare. Ansvar, jobb,  regninger og sånt. Hmm, kanskje er det derfor jeg aldri har hatt lyst til å vende tilbake til den, selv om den lukter både rose og sjamsin, dufter jeg ellers elsker.

Da jeg begynte å bli opptatt av dyrevern og dyretesting satte det sine klare begrensninger på valg av duft. Heldigvis hadde vi Body Shop i byen min, og de har parfyme. Her har jeg brukt mange forskjellige. Hvit Musk var en favoritt ganske tidlig, men de siste årene har jeg konsekvent brukt “British rose”. Den er i tillegg vegansk.  Lukten tilfredsstiller min elsk til roser, og jeg synes den er frisk og lett, hvis man ikke bruker for mye da.

Jeg har imidlertid savnet duften av min første kjærlighet; Chloe, men Karl Lagerfeld rikker seg ikke fra listen over produsenter som tester på dyr. Der står også de fleste av de kjente merkene. Appen jeg bruker for finne dyrevannelige produkter ser du HER
Jeg ble imidlertid svært glad for å finne ut at Isabel Raads merke Nude står på den grønne listen. Og det samme gjør Sophie Elises merke Glöd. Sistnevnte har jeg ikke prøvd, men jeg har luktet meg gjennom utvalget til Nude Beauty og tror kanskje Mykonos kan være en god erstatter  for min gamle kjærlighet. Den brakte frem noen av de samme assosiasjonene som Chloe; Hellas, duvende bølger og en smule uovervinnelighet:)

Mellom 30 000 og 100 000 kvinner hadde et forhold til tyske menn under 2. verdenskrig, og hvert 7. ekteskap inngått i 1945 var mellom tyske menn og norske kvinner. Museum Nord og Nordland Akademi har laget utstillingen “Forelsket og foraktet” der de til slutt stiller spørsmålet: Kunne det vært deg?

Jeg vil jo på refleks svare nei, men tror svaret like gjerne kunne vært ja. Alle tyskere var ikke nazister, de fleste var vanlige unge gutter som ikke hadde noe valg, de måtte i krig. De var fremmede, snakket et annet språk, og virket sikkert eksotiske og spennende for unge eventyrlystne jenter. I tillegg var de overalt. De flyttet inn i folks hus, de var på kafeer, kino, restauranter og i gatene. En kvinne som er sitert i utstillingen formulerer det slik:”De var et pust fra den store verden… I sine uniformer. Herregud, for noen flotte menn. Vi trodde ikke våre egne øyne”.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Selv om det ikke var forbudt å ha et forhold til en tysker, ble det sett på som en stor skam. Denne annonsen fra krigens dager viser hvor viktig det var for en familie å renvaske seg fra rykter om at et familimedlem var “tyskertøs”.

Kjærligheten hadde en høy pris for noen. Kvinner som giftet seg med tyskere mistet, etter en endring i statsborgerloven, sitt norske statsborgerskap og måtte flytte til Tyskland med sin mann etter krigen. Fra tysk side ble det stilt krav om avstammingsattest og bilde av kvinnen (for å sikre at hun var “arisk”). Mannen måtte også vise at han kunne forsørge henne i Tyskland.

Det høres umiddelbart ikke ut som straff å måtte flytte til ektemannens hjemland, men Trude Teiges fantastiske roman Mormor danset i regnet gir et innblikk i en bekmørk historie som var delvis ukjent for meg.

Romanen handler om tre generasjoner kvinner. Historien starter under 2. verdenskrig. Vi blir kjent med norske Tekla  som forelsker seg i en tysk soldat og blir med ham til Tyskland. I vår tid vender barnebarnet Juni tilbake til Tyskland  for å finne ut mer om bestemorens historie, og om sin tyske bestefar. Her får hun seg mer enn èn overraskelse. Romanen skifter mellom tidene og nøster opp historien til Tekla. Som nygift kommer hun til et Tyskland med brukket rygg. Fattigdom, ødeleggelse og mismot preger tilværelsen i den lille byen Demmin, nordøst i landet. Mange tyske byer ble ødelagt etter krigen, men byen Demmin i Mecklenburg-Vorpommern ble spesielt hardt rammet. Demmin var et sterkt støttepunkt for nazismen under og etter krigen, og mange begikk kollektivt selvmord av frykt for represaliene etter krigen, men også som en følge av at nazi-myndighetene hadde intensivert sin propaganda om at det ikke ville være verdt å overleve et militært nederlag som ville innebære ødeleggelsen av den tyske nasjonen. Tekla, romanens hovedperson,  overlever, men mannen Ottar dør, og når hun prøver å flykte vestover blir hun voldtatt. Hun prøver å komme hjem til Norge igjen, men Norge hadde ikke fredsavtale med Tyskland før i 1951, og kvinner gift med tyskere hadde jo mistet sitt statsborgerskap. De kunne komme hjem etter hvert, men bare hvis familien forbarmet seg over dem og betalte billetten. Les mer om tragedien i Demmin HER

Mange av de gravide mødrene holdt ellers til i såkalte Lebensbornhjem, og ca. 8000 barn ble født på disse hjemmene for rasemessig verdifulle mødre og barn.

Mange barn av tyske fedre ble dårlig behandlet, forsøkt adoptert bort og generelt avskrevet som “tyske” av nordmenn etter krigen. Tyskerne brukte lebensbornorganisasjonen til å foredle nasjonen og tanken var at de beste av barna (det vil si de som var blonde og blåøyde) skulle sendes til Tyskland. Resten kunne adopteres bort i Norge.

Etter krigen ble mange kvinner som hadde vært sammen med tyske menn skamklipt og utskjelt. Noen ble også sendt til Statens interneringsleir på Hovedøya. Myndighetenes begrunnelse var at de ville beskytte dem mot trakassering,  og norske menn mot kjønnssykdommer.

Lofoten er vakkert, men nedrent av turister om sommeren. I Vesterålen er det bedre plass og minst like vakkert, så vi dro dit!

Midt i Melbu fant vi et utrolig koselig bakeri med inne- og uteservering, og et imponerende utvalg i disken. Melbu er et tettsted med 2257 innbyggere. Vi var der under “Sommer-Melbu”, så denne dagen så det ut til at de fleste av dem hadde funnet veien til sentrum. Flaks var det også at sola tittet frem etter en litt grå og kjølig start på sommeren.

Koselig interiør i litt gammel stil.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Gode kaker:)
Denne dagen kunne man også beskue amerikanske biler av ulike dato. Jeg faller alltid for de med rundere former, altså de litt eldre modellene. Denne grønne skulle jeg gjerne tatt en tur i!

En kort spasertur fra sentrum fant vi Melbo hovedgård der man kunne vandre i en nydelig,  velstelt hage i engelsk landskapsstil, og kjenne duften av fordums storhet.

Det blir knapt mer romantisk enn dette.

Melbu var opprinnelig en storgård, men ble siden kjent for fiskeindustri. Havet er stikkordet langs hele kysten, og er nok også i dag den viktigste ferdelsåren. Fra Melbu kan man ta en halvtimes fergetur over til Fiskebøl i Lofoten, eller  bare bli der man er. Denne dagen var akkurat det mest fristende <3

Hurtigruta har fraktet folk og varer langs kysten helt fra 1893. På Stokmarknes i Vesterålen har de skapt et imponerende museum som illustrerer historien fra dampbåtens dager og frem til i dag. Her kan man se lugarer og salonger fra ulike epoker. Jeg følte meg mest hjemme i damekupeen på første klasse anno 1912!

Herrene holdt formodentlig mest til i den tilstøtende røkekupeen med en punsj i den ene hånden og en sigar i den andre. Antrekkene var nok i samme stil som man kan se i filmen “Titanic”, for DS Finnmarken ble overlevert Vesteraalens Damskipselskap det samme året som Titanic sank i Atlanterhavet.

En passasjerlugar der den reisende har lagt fra seg hatt, hansker og toalettartikler.

Skipet som er utstilt i museet er MS Finnmarken fra 1956. Når man ser et skip slik, i full størrelse, føler man seg ganske liten…

Reiste man på første klasse i 1956 kunne man møte denne oppdekningen og få en forrett  av palmeskudd med rørt smør.  Det høres ganske ekslusivt ut, selv i dag.

Var man vanlig lokalkpassasjer ble man imidlertid tilgodesett med en krakk, eller en plass i trappa. Det var ganske tidlig turistene man satset på, en utvikling som har vedvart. Skipene var likevel svært viktig for å frakte folk og varer langs kyste  fra Bergen til Kirkenes.

Og at hurtigruta anses som en nødvendighet blant kystens folk vitner dette utsagnet fra 1978 om!

For mer om museet og historien se https://www.hurtigrutemuseet.no/