De fem siste årene har jeg jevnlig tatt en helseundersøkelse med ultralyd hos Austad diagnostikk. De som utfører undersøkelsene er røntgenleger (radiologer), de er nøye, de ser også gjerne på blodprøvesvar, spør og kommer med råd. De lager også en skriftlig oppsummering av konsultasjonen som du får med deg etterpå, og som de også sender til fastlegen. Du betaler litt, men det føles virkelig verdt det.
Austad har tilbud 14 steder i Norge, og i København. Helsetilsynet har likevel opprettet en tilsynssak mot dem fordi de mener virksomheten er unødvendig og fører til mange ufarlige funn som må følges opp av det offentlige. Dette er vanskelig å forstå, og jeg er nok ikke alene om å kjenne mennesker som fastlegen burde ha fått undersøkt med ultralyd eller annet på et tidligere tidspunkt, før sykdom fikk tid til å utvikle seg. Legene i dag har dårlig tid, de står under et stadig sterkere press om å «få unna» pasientkøen, skrive journaler, sjekke blodprøvesvar, svare på meldinger og kommunisere med NAV. Det fører til dårlige tid med hver pasient, ventelister og misnøye, både blant pasienter og fastleger. De er ikke dårlige leger, men har knapt med tid og et pålegg om å ikke overbehandle. Det kan resultere i det motsatte; underbehandling, og/eller til at mange kan føle utrygghet rundt egen helse. I denne situasjonen er det vanskelig å forstå hvordan og hvorfor Helsetilsynet, som er et statlig forvaltningsorgan, kan og vil forhindre profesjonelle yrkesutøver å tilby sine tjenester til mennesker som er villige til å betale av egen lomme for å ivareta egen helse. At resultatet av undersøkelsene også formidles til fastlegene bidrar jo dessuten til at fastlegen får nyttig informasjon om sine pasienter. Det må vel være utelukkende positivt.
Austad tilbyr både generell helsesjekk med ultralyd av hele kroppen og diagnostisk ultralyd dersom man har et bestemt område man ønsker undersøkt. I noen byer tilbyr de helsesjekk total, altså med blodprøver, og de har tilbud om ernæringsfysiolog og hudlege. Det fine er at du som enkeltmenneske selv kan bestemme at du vil la deg undersøke og ikke trenger gå veien om en fastlege som kanskje vil/kanskje ikke vil gi deg en henvisning.
Gunnar Austad, medisinsk ansvarlig ved Austad diagnostikk, har uttalt til NRK at treffsikkerheten ved undersøkelsene de utfører er som ved eksempelvis mammografiprogrammet og tarmscreeningprogrammet. Det burde veie tungt, for alle kjenner vel noen som har får avdekt kreft og blitt reddet, nettopp ved å delta i disse screeningene. Å jobbe forebyggende sparer helsevesenet for penger, og det kan ofte spare folk for alvorlig sykdom. Private tilbud kan dessuten avlaste det offentlige. Jeg tror vi trenger begge deler og mener alle må ha rett til og muligheter til selv å velge hvordan de vil ivareta egen helse.
Jeg har vokst opp med store mengder rabarbra i hagen, så mitt forhold til rabarbra er nært og levende. Rabarbra som grøt, syltetøy og kake. Mulighetene er mange og jeg blir faktisk aldri lei. Rabarbra både lukter og smaker sommer, synes jeg.
Som barn spiste jeg ofte rå stilker dyppet i sukker. Det er ikke å anbefale. Oksalsyren i rabarbraen løser opp emaljen på tennene, og derfor skal man ikke pusse tenner like etter at man har spist rabarbra. Nå foretrekker jeg den kokt, som grøt, eller i kake. Med litt ingefær, stevia (eller annen sukkererstatning) og kanel, blir den både god og sunn. Rababra er egentlig en grønnsak. Den inneholder omtrent null kalorier, men både folat, betakaroten, kostfiber og vitamin K. Den kan trygt spises i store mengder hvis man ikke har problemer med nyrene, da bør man være forsiktig, for oksalsyren kan bidra til å danne nyrestein. Under 2. verdenskrig, da tilgangen på grønnsaker var dårlig, ble folk rådet til å spise rabarbrablader. Det gikk dårlig. Bladene er gifitige og bør under enhver omstendighet unngås.
Rabra har vært brukt til medisin tidligere. Den har vært dyrket i Kina i over 5000 år. Der brukte man røttene til å behandle forstoppelse og mageproblemer. Til norske hager kom den på 1800-tallet. Jeg lager ofte rabarakake, og da vegansk. Da bruker jeg denne oppskriften:
4-5 stilker rabarbra, skjært opp i biter 3 dl. sukker 4 1/2 dl. hvetemel 4 dl. vann 150 gram vegansk smør (smeltes) 3 teskjeer vaniljesukker 4 teskjeer bakepulver
Bland alt og ha i en rund form. Stekes på 180 grader i ca. 1/2 time – det kommer veldig an på ovnen, så sjekk underveis!
Pride-måneden juni er over. Hvert år samme diskusjon. Hvert år flagg som stjeles og brennes, og hvert år raljering i avisspaltene. Feiringen har nesten fått sin egen liturgi; man vet hva som kommer. Noen mener kjærlighet mellom to av samme kjønn er unaturlig og bør forties, men da lurer jeg på hvordan de definerer natur, for det er ikke bare mennesker som foretrekker noen av samme kjønn. Homofili er utbredt i dyreriket også.
Det fødes også jevnlig pattedyr som ikke har et klart definert kjønn, altså såkalte interkjønn, og går vi til andre arter er det flere som skifter kjønn i løpet av livet (blant annet akvariefisk), eller har «utstyr» til å befrukte seg selv. Naturen og mennesket er mangfoldig. Det bør vi omfavne, mener jeg. Å ikke gjøre det har store negative konsekvenser for dem som ikke passer inn i Bibelens generaliserende formulering «Til mann og kvinne skapte ham dem» (1. Mosebok) (Mosebøkene er aktuelle for både kristendom, jødedom og islam). Seksuell omgang mellom menn ble avkriminalisert i Norge 21. april 1972, da den såkalte «homoparagrafen» (§ 213 i straffeloven) ble opphevet. At kvinner ikke er nevnt skyldes at sex først og fremst ble definert som penetrering, og det er jo normalt sett litt vanskelig for kvinner. I dag forbyr 65 land i verden forhold mellom noen av samme kjønn, ifølge Amnesty. Og pendelen svinger i gal retning.
Forskere har studert mange dyrearter over tid og sett at særlig flokkdyr praktiserer sex og danner par med noen av samme kjønn. Ifølge UiO er det mest kjente homoseksuelle dyret dvergsjimpansen, en av menneskets nærmeste slektninger. Hele arten er i prinsippet bifil. Løver er også homofile, likeledes sauer, pingviner, og også fugler går ofte i tospann med en av samme kjønn livet ut og oppdrar barn sammen. Man har registrert homofili blant i alt 1500 arter. Blant sauer regner man med at 8-10% av værer (hannsauer) foretrekker en partner av samme kjønn. Les mer HER.
Jeg skulle ønske flere tenkte på det neste gang flagget heises! Å bare omfavne heterofili handler om moral, om hvordan man synes naturen bør være. Det handler ikke om hvordan den faktisk er.
Jeg er nesten alltid på jakt etter plagg i bomull, nå på sommeren særlig kjoler. Jeg vil ikke ha sånn slaskete bomull, men bomullspoplin. Samtidig ender jeg ofte opp med polyester, for det er jo overalt. Finner jeg et plagg i “resirkulert polyester” gir det nesten en følelse av å kjøpe noe miljøvennlig, men er det egentlig bare grønnvasking?
Klesindustrien er en av verdens mest forurensende, så det er faktisk ikke likegyldig hva vi kler oss i. Det er jo likevel sånn at det aller viktigste er å ikke kjøpe mye, bruke hvert plagg lenge, og eventuelt gi det bort når vi ikke bruker det mer. Jeg har ofte tenkt at bomull er mest miljøvennlig, men det er ikke sikkert det er sant. Bomull er krevende å fremstille, det krever store arealer og mye kunstgjødsel. Det skal også enorme mengder vann til; 10 000 liter vann per 1 kilo bomull, ifølge Naturvernforbundet. Økologisk bomull regnes som bedre, for der bruker man ikke kunstgjødsel i produksjonen.
Til min store glede fant jeg en fin kjole i min yndlingsfarge rosa like før sommerferien. Ikke polyester, hurra! Den er laget av viskose og det må vel være bra? Viskose lages av cellulose fra trær og ifølge Svanemerket er det positive med dette stoffet at det brytes forholdsvis raskt ned i naturen, og at det ikke avgir mikroplast. Produksjonsprosessen er imidlertid krevende og kan i prinsippet forurense dersom produsenten ikke renser utslippene sine. Så ganske bra, altså. Bedre enn polyester?
Polyester er laget av olje og plast. Det høres ikke bra ut sånn umiddelbart, men det fine med polyester, synes jeg, er at det holder på fasongen. På den måten kan man bruke plagget lenge. Det negative, og det er ganske så negativt, er at det avgir mikroplast i produksjonen og hver gang du vasker plagget. Ifølge en artikkel på nrk.no slipper resirkulert polyester ut 55 % flere mikroplastpartikler i vask enn vanlig polyester. Resirkulert polyester kommer ofte fra plastflasker, er mer sprøtt og kan lettere innhaleres og trenge inn i lungene. Æsj! Vanlig polyester lages av olje, det brytes ikke ned i naturen, og kan derfor heller ikke anses som bra i det hele tatt. Så langt er altså både bomull og viskose et bedre valg, tenker jeg, selv om ingen av dem er optimale.
Så hva burde jeg se etter i stedet for? De lærde er enige her: Ull, lin og hamp. Og kanskje økologisk bomull. Lin er laget av stengelen på linplanten er 100% naturlig og nedbrytbart. Hamp er bastfiber fra cannabis sativa-planten og krever mye mindre vann enn bomull når det produseres. Jeg innrømmer glatt at jeg har fordommer mot klær i hamp og lin. Ikke på grunn av materialene, men fordi de stilmessig ikke matcher det jeg ser etter. Et raskt søk viser at jeg kan ta feil. Det er faktisk noen fine hamp- og linkjoler der ute. Kanskje jeg skal gi det en sjanse neste gang jeg er på kjolejakt:)
Global oppvarming føles foreløpig som en litt fjern trussel når man bor i Nord-Norge, selv om endringene merkes her også. Stadig varmere somre, heftigere regn og høytrykk som låser seg både sommer og vinter. Endringene merkes også i kulturen. Stadig flere filmer, bøker og serier har dette som tema.
Familier som våre er en dansk serie som handler om at Danmark er i ferd med å forsvinne under vann. 19 år gamle Laura lever et normalt ungdomsliv i Danmark mens krisen bygger seg opp. Myndighetene planlegger for at landet skal avvikles og folk evakueres. Folk får tildelt land der de kan få opphold, mens noen velger å flykte og stole på egne krefter. Vi har hørt om båflyktninger, korrupte menneskesmuglere og farefulle fluktruter i media, men det føles brått mye nærmere når flyktningene er våre nære naboer. En vond, men veldig spennende serie om noe som kan skje i en fjern fremtid, vel å merke dersom man ikke makter å stagge den globale oppvarmingen, og dersom alle klima- og skadebegrensende tiltak feiler. Serien ligger HER.
Romanen Slekters gang av Jan Kjærstad er en tryllekunst av en bok. Jeg ble helt slått i bakken av plottet og måten historien er konstruert på. Han har selv uttalt at han ønsket å gi folk et nytt blikk på vår sivilisasjon, og det kan jeg love at han får til. Det Europa vi føler er så solid og viktig i dag, har i denne romanen vært et glemt og forlatt kontinent i 2000 år, og er nå en enorm ødemark kjent som Forum Europeum. Her lever det bare noen få primitive stammer, men det er ikke disse romanen handler om. Historien fortelles fra Kina som nå er den absolutte stormakten (det så vi kanskje komme) og en av slektene i Loung-dynastiet kan føre sitt opphav tilbake til Bohre-slekten fra Norge. Gjennom romanen rekonstruerer de fortellingen om denne slekten og Norge på 1900-tallet. Romanens stemme eies av de kinesiske forskerne. Gjennom sitt arbeid vil de finne svar på hvorfor Norge forfalt, og det gjør de gjennom tilbakeblikk til det som for oss er en nær fortid. En genial roman som utfordrer alt vi vet og tror om oss selv, og samtidig er full av humor.
Filmen Avgrunnen er ikke en dystpoisk fremtidsfortelling på samme måte som de nevnte, men handler like fullt om kriser forårsaket av menneskers inngripen i naturen. Byen Kiruna, helt nord i Sverige, er faktisk i ferd med å falle sammen på grunn av 100 års intensiv gruvedrift i verdens største og mest moderne jernmalmgruve. Gruven drives av selskapet LKAB, eid av den svenske stat, og produserer årlig 20 millioner tonn jernmalm som i hovedsak skipes ut fra Narvik. For å hindre at grunnen faller sammen har man måttet bygge et nytt Kiruna, tre kilometer fra “gamlebyen”. Dette er et pågående arbeid som skal være ferdig i 2035. Den mest omtalte delen er den såkalte “kyrkflytten” som ble fulgt av media fra hele verden. Bygninger og folk må flyttes for å forhindre den katastrofen filmen skildrer. Kiruna er mitt barndoms Sverige, bare 17 mil fra min hjemby. Derfor var det nok ekstra sterkt å se kjente gater bryte sammen og sluke bygninger og mennesker. Ekstra sterkt blir det når man vet at dette kunne blitt en realitet. Filmen kretser rundt en famlie med nært forhold til gruven og ender i en skikkelig kamp for livet! Den ligger blant annet på Netflix.
Norge har ett urfolk, samene, og fem nasjonale minoriteter. Den nasjonalromantiske bølgen som fulgte etter at vi fikk vår egen grunnlov og gikk ut av unionen med Danmark, har helt frem til våre dager undertrykt mangfoldet i en streben etter å fremstille Norge som et land med en ensartet kultur, ett språk, èn religion og en felles kulturarv. Det var en forfalskning.
Maleriet En sommerdag, av Hans Dahl (1849-1937), gjenspeiler Norge slik man ønsket å fremstille det. Når nasjonen skulle bygges var det ikke rom for mangfold. Statens fornorskningspolitikk fikk mange stygge konsekvenser for alle som ikke helt passet inn i det norske idealbildet, blant annet for dem som i dag utgjør Norges fem nasjonale minoriteter.
Helt siden antikken (500 f.vt- 500 e.vt) har det bodd jøder i Europa. Til Norge kom de første på slutten av 1800-tallet etter at jødeparagrafen i den norske grunnloven ble opphevet i 1851, i hovedsak som følge av innsatsen til dikteren Henrik Wergeland. Jøde betegner både et folk og en religion (jødedom), og slett ikke alle jøder er religiøse. Antisemittismen eller jødehatet var en del av den nazistiske ideologien, og ca. en tredjedel av Norges jøder ble sendt til Tyskland og drept i Hitlers utryddelsesleire. Jøder har gjennom historien vært utsatt for fordommer og forfølgelse.I dag bor det ca. 1500 jøder i Norge. Det er synagoger (jødiske gudshus) i Oslo og Trondheim. Les mer om norske jøder og jødedommen HER
Den norske filmen Den største forbrytelsen forteller den grusomme historien om utsendelsen av norske jøder under 2. verdenskrig.Kjente jøder i Norge er bl.a. tildligere høyrepolitiker Jo Benkow (1924-2013), komiker Cecilie Steinmann, og siviløkonom og tidligere forstander i det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn.
Kvener
Kvener er finskspråklige personer fra den nordlige delen av Finland. De kom til Nord-Norge og slo seg ned i Troms, Finnmark og Ofoten som bønder og fiskere fra og med 1700-tallet og frem mot 1940. Det finnes ikke noe eksakt tall for hvor mange kvener som bor i Norge i dag, men i en helseundersøkelse i Finnmark i 1987-88 oppgav nærmere 1/4 av befolkningen at de hadde finsk eller kvensk slektsbakgrunn. Under fornorskingen som pågikk fra 1850 til ca. 1960 ville staten at kvenene skulle bli helt norske. Det førte til at mange har glemt språket sitt, og med det en del sin identitet. Nå blir kulturen revitalisert. Kvener ble anerkjent som en nasjonal minoritet i 1988 og kvensk ble anerkjent som eget språk i Norge i 2005. I Troms og Finnmark har elever i videregående skole lovfestet rett til å velge kvensk eller finsk som andrespråk. Kvenene har sin egen drakt og sitt eget flagg. Kvenfolkets dag er 16. mars. Kvenene er tradisjonelt sett luthersk kristne og mange tilhører den læstadianske forsamling. Les mer om kvenene HER
Skogfinner
Skogfinner er også finske innvandrere. De kom fra et område som het Savolax, sør i Finland, og slo seg ned i det området som i dag heter Finnskogen. Skogfinnene var kjent for for å drive med svedjebruk/svibruk. De brente skog og sådde rug i asken. De ble anerkjent som nasjonal minoritet i 1988. Skogfinnene var luthersk kristene, men hadde også sin folketro som var preget av et nært forhold til naturen. De mente alt i naturen var levende og hadde sjel. De risset tegn inn i tømmeret på husene sine som skulle holde onde ånder og sykdom unna, og praktiserte egne bønner og runesanger i tillegg til kristne salmer og bønner. Den skogfinske natutroen ble undertrykt og stemplet som trolldom av Den norske kirke. Dette ønsker man nå å bøte på ved å gi rom for skogfinsk naturforståelse og trosutøvelse i gudstjenester. Les mer om det HER Skogfinnenes dag er 21. juni. Da heiser de sitt eget flagg som ble godkjent i 2022.
Tatere (Romanifolket)
Romanifolket har sitt opphav i India, men har levd i Norge helt siden 1500-tallet. Språket deres, romani, er i slekt med indiske språk og ble godkjent som minoritetsspråk i 2005. Norske myndigheters ønske om å gjøre alle bofaste og rotnorske har rammet romanifolket særdeles hardt. På 1600-tallet dro bygdefolk på fantejakt (fant var et utnavn på tatere) med våpen i hånd, og gjennom historien har mange blitt fratatt barna sine, sendt på arbeidskolonier og mange jenter og kvinner ble tvangssterilisert. Den første kilden som eksplisitt nevner tatere som oppholdt seg i Norge, er kong Frederik 2.s åpne brev av 1584, ifølge norgehistorie.no. Her beskrives de som en gruppe som kommer til Norge «tidt og ofte» i store flokker på «over hundredtal». Flesteparten av disse kom trolig via Sverige. Kongen befalte at taterne skulle jages ut av landet. Det skulle også være forbudt å gi dem mat og husrom.
I praksis var det likevel et tett forhold mellom bondebefolkningen og taterne gjennom flere hundre år. Taterne var omreisende håndverkere som særlig reparerte kjeler og panner og drev annet blikkarbeid, reparerte børser og drev hestehandel, mens kvinnene drev med handel av småvarer. I bytte fikk de mat og overnatting på gårdene. Den norske staten har bedt romanifolket om unnskyldning for overgrepene mot dem gjennom historien. Det samme har Den norske kirke gjort. Kirken nektet tidligere å døpe og vie tatere, og de fikk heller ikke begrave sine døde i vigslet jord. I dag er de fleste tatere pinsevenner. Romanifolket er også kjent som flinke musikere og formidlere av folkemusikk. Kjente norske tatere er blant andre folkemusikkutøver Elias Akelsen og rockekongen Åge Aleksandersen.
Se en nettustilling om taternes historie i Norge HER.
Rom
Rom (tidligere kalt sigøynere) er Norges minste nasjonale minoritet. De er etterkommere etter noen få Rom-familier som innvandret hit fra Øst-Europa og Balkan på slutten av 1800-tallet. De er aktive brukere av sitt språk, romanes, som er nært beslektet med indiske språk som hindi, urdu og punjabi, men som også har ord fra mange andre ulike språk. Rom utvandret fra India fra 1000-1500 år siden. Kulturen er særlig kjent for sin musikk og dans, og de har tradisjonelt en omreisende livsstil. Nå er det mer vanlig å bare reise i sommerhalvåret. Rom har vært utsatt for rasisme og var en av gruppene nazistene ønsket å utrydde under 2. verdenskrig. Om lag 1,5 millioner rom ble drept, og bildet over viser Elisabeth Warscha Karoli som ble utsatt for Josef Mengeles eksperimenter i Auschwitz og drept. Hun er avbildet med sine barn. Bare guttene; Polykarp, Milosj og Tsjukurka overlevde.
I 2016 beklaget den norske regjeringen ekskluderingspolitikken som ble ført overfor norske rom i årene før og etter 2. verdenskrig. De ble fratatt sine pass og nektet innreise frem til 1956. De fikk status som nasjonal minoritet i 1999. Både i Norge og ellers i Europa er svært mange romer pinsevenner. Les mer om romene HER. Se også NRKs program HER
Den mest kjente formidleren av romenes kultur i Norge er artisten Raya Bielenberg som i fjor fikk Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Halvard-medaljen for sitt mangeårige arbeid med å formidlene romenes kultur.
Alle som har hatt vannkopper kan senere i livet få helvetesild. Jeg har sett folk som har slitt med det gjentatte ganger og tenkt at dette vil jeg helst ikke ha. Så da var det bare å la seg stikke!
Heldigvis har jeg null sprøyteskrekk. Dette er heller ingen vond sprøyte å ta. Gjør den vondt noen steder, så er det på kontoen. Jeg betalte 4400 for to doser. Etter to doser er man fullvaksinert. Vaksinen er anbefalt for alle over 50, og da tenker jeg at denne prisen er for høy. Det har vært diskutert, og også anbefalt, å ta den inn i voksenvaksinasjonsprogrammet, men det eksisterer ingen konkrete planer for dette foreløpig. Helvetesild (herpes zoster) bærer sitt navn med rette, skal man tro dem som har hatt det. Det starter med prikking og smerter i huden og slår ut som røde utslett som gjør forferdelig vondt. Utslettet følger nervebanene og er gjerne på den ene siden av kroppen. Det kan også komme i ansiktet. Det er ikke direkte smittsomt, men på helsenorge.no står det at det er virus i blemmene slik at direkte kontakt med utslettet i praksis kan smitte.
Tidligere i år var det tomt for vaksiner. Det skyldes nok publiseringen av flere studier som peker mot at vaksinen også kan forebygge demens. Ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse hadde eldre som fikk vaksinen 20% lavere risiko for å utvikle demens. Flere studier støtter dette, og nyere forskning tyder også på at vaksinen kan redusere risikoen for hjertesykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt. Virkningsmekanismene er man ikke helt sikre på, men mange har pekt på at vaksiner generelt stimulerer immunforsvaret og kan dempe betennelser som kan være drivere bak en rekke ulike sykdommer.
Det er få ting som vekker så mange minner som musikk, og sommeren har mange lydspor. Noen til godværsdager, andre til uværsdager, noen ved sommerens start og andre når ferien lakker mot slutten.
Når det er som varmest er det Agnetha Fältskogs The heat is on som ligger fremst i min hjernes jukeboks. Den minner meg om de varme nordnorske somrene i1981 og 82 (eller var det 80 og 81?). Disse somrene var fantastiske og uten ende, det er i alle fall slik jeg husker dem, vel vitende om at fortiden ofte ses gjennom et romantisk filter. Og joda – jeg husker også blodtørstige mygg, regnværsdager og iskaldt badevann. Til de varme sommerdagene, når luften dirrer av hete og byen fylles av turister, hører også den litt mer energiske Summer in the city.
Somre med kjærlighetssorg eller annet vemod får meg til å huske Bryan Adams hit Heaven, eller Bruce Springsteens The river. Og til sommerdager i byen som bare tøfler av gårde passer Lillebjørn Nilsens Bysommer, eller – hvis man soler seg på berget og føler seg ovenpå; Idyll av Postgirobygget.
Når det regner uavbrutt og tåkeskyene driver inn ustanselig er det bare èn sang som holder motet oppe: Bandet Strikk med hiten Solfra 1980. Herligere værmelding skal du lete lenge etter!
Sommeren i nord og somre som går mot slutten eies av Kirsti Sparboe fra Tromsø. En sommer er over setter punktum, men lover samtidig at “vi skal ses igjen til neste år”, mens Nordlandsnetter er en hyllest til Nord-Norge og de lyse nettene med midnattsol. Sparboe døde nylig, 79 år gammel, men gjennom sangene hun er kjent for lever hun videre:)
Jeg tror det var lurt å avbilde landslaget i vikingdrakter. Det skaper utvilsomt oppmerksomhet og innhyller spillerne i et slør av fordums storhet. Norge er en ung nasjon, men et gammelt land, så ikke pill oss på nesen! Bekledningen er derimot mer tvilsom.
(bildet er AI-generert)
Vi har en tendens til å berøve fortiden alle farger. Vi har sett kirkeruiner og tror derfor at fortidens kirker var fargeløse, men det var de ikke. De var tvert imot svært fargerikt utsmykket. Det samme gjelder vikingenes bekledning og bygninger. Studier gjort ved Københavns universitet viser at vikingene gikk i ull, lin og pels og hadde fargerike kjortler og bukser som var dekorert med broderier og silke, slik som i denne rekonstruksjonen. Les mer om dette HER
Det var heller ikke slik at alle hadde langt hår. Noen hadde kort, men det var vanlig med et velpleid skjegg som kunne være flettet, slik som hos Fløgstadmannen.
Dette er det opprinnelige bildet av Haaland, slik en verden av fotballfana…fantaster kan se ham. Det er effektfullt, men kanskje ikke helt historisk korrekt, dersom man er opptatt av sånt, da. Jeg synes det gir litt assosiasjoner til romerske soldater og gladiatorer. Bildet øverst har jeg manipulert med AI. Det håper jeg å bli tilgitt for. Og personlig liker jeg den fargerike vikingen best!
Religion spiller en sentral rolle i mange av verdens konflikter og i mange folks liv. Til de fem største verdensreligionene regnes gjerne jødedom, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme. De to siste er nære slektninger med samme opphav, men har likevel sentrale forskjeller. De tre Abrahamittiske religionene har også et nært slektskapsforhold, men er likevel så ulike at det er mer enn nok å krangle om.
Hinduismen er regnet som den eldste av de store verdensreligionene. Den oppstod i India ca. 4-5000 år f. Kr, og har ingen kjent religionsstifter.
Gudssynet er polyteistisk; de har flere guder. De viktigste er Brahma (skaperguden) Vishnu (opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren). De fleste hinduer tilber enten Vishnu eller Shiva som sin hovedgud, men noen er også shaktitilhengere, som betyr at de tilber gudinner.
Verdenssynet er syklisk: Hinduene tror at verden skapes, går under og oppstår på nytt med vel fire millioner års mellomrom.
Mennesketsynet er dualistisk, man skiller mellom kropp og sjel, og mener at alt levende har en evig, udødelig og udelelig sjel; atman, som etter døden tar bolig i en ny kropp (reinkarneres), og fortsetter sin vandring i samsara (rekken av død og gjenfødsler) .
Å bli frelst i hinduismen innebærer å slippe fri fra samsara, og oppnå frigjøring – moksha. Da opphører rekken av død og gjenfødsler og sjelen kan gjenforenes med verdensaltet eller verdenssjelen brahman. Noen ser også for seg at de kommer til et paradis. Det finnes tre veier til frelse. Handlingens vei går ut på å følge ritualer og plikter fra de gamle lovtekstene på en riktig måte, erkjennelsens vei innebærer studier av hellige tekster og strengt askese gjennom yoga og meditasjon, ofte i et ashram (hinduisk “kloster”). Den siste; hengivelsens vei er åpen for alle kaster og handler om å tilbe og hengi seg til gudene i kjærlighet.
Det som besemmer neste gjenfødsel er karmaloven. Karma kan beskrives som summen av gode og onde/dårlige handlinger. Har man god karma blir neste gjenfødsel god, er den dårlig kan man få en dårligere gjenfødsel, f.eks i en lavere kaste, eller som et dyr.
Vedaskriftene er hinduismens hellige tekster. Divali (lysfesten) og holi (vårfesten) er to av mange religiøse fester.
BUDDHISMEN
Buddhismen oppstod i India ca. 500 år f. Kr., og den historiske Buddha – Siddharta Gautama – regnes som religionens grunnlegger.
Gudssynet i buddhismen er i hovedsak ateistisk – altså ingen gud i tradisjonell forstand. Mahayanaretningen ser imidlertid på Buddha som en guddommelig frelser. Theravadaretningen (som bl.a. er statsreligion i Thailand), ser på ham som lærer og forbilde.
Verdenssynet er syklisk som i hinduismen.
Menneskesynet er preget av troen på reinkarnasjon, at man fødes og dør mange ganger. Buddhister tror imidlertid ikke at mennesket har en udødelig sjel som reinkarneres i en ny kropp. Begrepet anatman = ikke sjel, står sentralt. Buddhistene tror at det som gjenfødes er de fem elementene/skandhaene; kropp, bevissthet, følelse, oppfattelsesevne og tankeevne. Hvordan gjenfødelsen blir styres av karmaloven.
Frelse i buddhismen er å slippe ut av gjenfødelsens hjul og oppnå utslokning – nirvana.
Buddhister mener mennesket må overvinne de tre sinnsgiftene grådighet, begjær og hat, dersom man vil ha slutt på følelsen av lidelse, og kunne oppnå nirvana. Man må praktisere den åttedelte veien som handler om rett innsikt, rett moral og rett meditasjon.
Tripitaka – de tre kurvene, er buddhismens hellige skrifter. Vesak – Buddhas fødselsdag – er en av flere religiøse fester.
JØDEDOMMEN
Jødene regner sin historie tilbake til 1700 f. Kr, da Moses, ifølge 1. Mosebok, ble utvalgt til å dra med sitt folk fra Mesopotamia (dagens Irak) til Kanaan (området rundt dagens Israel/Palestina). Jødene ser derfor på Israel som landet gud lovet dem.
Gudssynet er monoteistisk – Gud/Javhè er èn og involvert med den enkelte og med sitt utvalgte folk, jødene.
Verdenssynet er linært; verden skapes og opprettholdes av gud. Jødene er ikke veldig opptatt av dommedag, men ser for seg at hvert menneske må stå til ansvar for sine handlinger, og få sin endelige dom av Gud.
Menneskesynet er positivt. Jødedommen har ingen arvesyndslære, og tror at mennesket er skapt i guds bilde, men har fri vilje til å velge det gode eller det onde.
Frelse oppnås gjennom å vise lydighet overfor gud og leve i tråd med de 10 bud som Moses mottok fra gud på Sinaifjellet. Av de 10 bud har jødene utledet 613 mitzvot (regler) som en jøde bør følge. Her inngår bl.a. spiseforskriftene. Jødiske guttebarn skal også omskjæres når de er åtte dager gamle. Det regnes som et synlig tegn på pakten mellom jødene og gud.
Hellige bøker er Tanach, som er identisk med Det gamle testamentet i Bibelen. En viktig del av Tanach er Toraen (de fem mosebøkene). I tillegg Talmud som inneholder den religiøse loven Halakha.
Høytider er bl.a. pesach; den jødiske påskefeiringen som er til minne om jødenes uttog fra slaveriet i Egypt, og Yom Kippur – forsoningsdagen, der menneskene skal innrømme sin synd og be om tilgivelse fra Gud og sine medmennesker.
KRISTENDOMMEN
Kristendommen oppstod i Midt-Østen, blant den lille kretsen av jøder som mente Jesus var den Messias de hadde ventet på. Romere sluttet seg også til. Kristne ble forfulgt i flere hundre år i Romerriket, men i 380 e. Kr. ble kristendommen statsreligion, under keiser Theodosius.
Gudssynet i kristendommen er monoteistisk – Gud er èn, men treenig, og består av faderen (gud), sønnen (Jesus) og den hellige ånd.
Verdenssynet er linært: Verden er skapt av, og opprettholdes av gud, til den går under på dommens dag.
Menneskesynet går ut på at mennesket er skapt i guds bilde, men har fri vilje og kan velge det gode eller det onde. Mennesket har også arvesynd fordi Adam og Eva syndet mot gud i Edens hage. (Den ortodokse kirke har ikke arvesyndslære).
Frelse oppnås først og fremst gjennom å tro at Jesus er guds sønn som døde for menneskenes synder “for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv” (Johannes evangelium: 3,15). Protestantiske retninger legger særlig vekt på at veien til frelse går gjennom å tro, mens den ortodokse og katolske kirke legger stor vekt på hellige handlinger (sakramentene) i tillegg. Mange protestanter er imidlertid opptatt av at handling skal følge tro, altså at gode handlinger bør og vil komme som en konsekvens av troen.
Hellige skrifter i kristendommen er Bibelen, som består av Det gamle testamentet (identisk med jødenes Tanach), og Det nye testamentet. Det gamle testamentet handler om israelsfolket/jødenes historie, og Det nye testamentet om tiden etter Jesu fødsel, om hans liv, og det han sa og gjorde.
Høytider er jul (Jesu fødsel), påske (Jesu død og oppstandelse) og pinse (den kristne kirkens fødsel).
ISLAM
Islam oppstod på den arabiske halvøya da Muhammed mottok Koranen og et budskap om at gud er èn, fra engelen Jibril. Araberne var i utgangspunktet polyteister.
Gudssynet er monoteistisk. Gud/Allah er èn, han er barmhjertig, skaper, dommer og allestedsnærværende.
Verdenssynet er linært. Gud har skapt verden, han holder den oppe, og den går under på dommens dag. Da blir menneskenes gode og dårlige handlinger oppsummert, og de blir dømt til paradis eller helvete.
Menneskesynet går ut på at mennesket er skapt i guds bilde til å være hans forvaltere på jorda. Mennesket har fri vilje og kan velge godt eller ondt. Islam har ingen arvesyndslære, og mennesket er ifølge islam ikke ondt, men svakt, og trenger guds veiledning for å holde seg på “den rette vei”.
Frelsessynet tilsier at mennesket blir frelst gjennom å underkaste seg guds vilje (islam betyr både underkastelse og fred). Det vil si å slutte seg til islams sju trosartikler, forholde seg til rent og urent (halal og haram – haram er f.eks svinekjøtt og alkohol), og praktisere de fem søylene: 1. si trosbekjennelsen, 2. praktisere tidebønnene, 3. gi et velferdsbidrag til de fattige, 4. gjennomføre fasten i måneden Ramadan, og 5. foreta en pilegrimsreise til Mekka – hvis man har økonomi og helse til det.
Hellige bøker er Koranen som ble diktert til Muhammed via engelen Jibril, og som regnes som en nøyaktig kopi av den evige bok i himmelen. I tillegg har islam Hadith-samlingene som, i hovedsak, er fortellinger om hva Muhammed sa og gjorde. Disse danner et forbilde for muslimer og forteller hvordan en god muslim bør leve. De ulike retningene i islam – sunni og sjia, verdsetter ulike samlinger av hadith. Islam anerkjenner også (Mose)Loven og Evangeliene fra Bibelen som skrifter åpenbart fra gud, og ser på Moses (Musa) og Jesus (Isa) som store profeter.
Høytider er blant andre id-al fitr -festen som bryter fasten i måneden Ramadan, og id-al-adha (offerfesten).
En forholdsvis ukjent, men stor verdensreligion er sikhismen. Les mer om den HER
