I Sveriges største kommune, 550 meter over havet, ligger Sveriges nordligste by, Kiruna. På 1600-tallet oppdaget samene som holdt til her jernmalm i fjellrypefjellet (Kiirunavaara) og Luossavaara (laksefjellet). Da Ofotbanen til Narvik ble åpnet i 1903, og malmen kunne fraktes ut fra en isfri havn, startet utvinningen for fullt. Det har den gjort siden, og nå har den resultert i at grunnen er i ferd med å slå sprekker,  slik at store deler av byen må flyttes. Under den eksisterende byen er det dessuten mer malm som LKAB vil bryte og omskape til klingende mynt i den svenske statskassen!

Det er ingen tilfeldighet at fjellrypene utsmykker rådhusplassen i den nye bykjernen. Giron(samisk), Kiiruna/Kieruna (finsk/tornedalsfinsk(mëankeli) og Kiruna (svensk), betyr fjellrype.

I Kiruna kommune er både samisk, mëankeli og finsk offisielle minoritetsspråk.

Rådhuset, den såkalte Kristallen, er helt nytt, men klokketårnet fra det gamle har blitt med på flyttelasset På rådhusplassen har de bygget en stor solsofa. Et flott og praktisk møtested når solen skinner, slik den har gjort mye her i nord i sommer!

Kiruna ligger i svensk Lappland, og områdets røtter er synlige inne i rådhuset (som også er museum for samtidskunst), og i området rundt. I skogkanten over hovedveien kan man skimte rein og elg mellom trærne.

I andre enden av rådhusplassen ligger det nye Scandichotellet som i formen er inspirert av Sveriges høyeste fjell Kebnekaise  og fjellpasset Lapporten.

Vi kjørte elbil hit, og var litt usikker på om det var nok strøm til å holde de 17 milene øst mot Kiruna, selv om bilen har en oppgitt WLTP på 270 km. Det gikk fint. Etter litt forsiktig kjøring hadde vi 20% igjen da vi ankom byen. Svenskene ligger litt etter oss når det gjelder ladenettverk, men det er et par hurtigladere her. Vi ladet i den kommunale parkeringsgarasjen. Det gikk ikke så fort, men var heller ikke så dyrt: ca. 200 for “full tank” + 12 kroner per time i parkeringsavgift. På hjemveien gikk det mest nedover, så da var det mer å gå på.

Fra skybaren på hotellet har man god oversikt over bykjernen og hele området opp mot “gamlebyen”. Flyttingen av byen er på langt nær ferdig, den skal pågå i minst ti år til. Bakerst i bildet aner man kirkespir som strever mot himmelen. Kiruna kirke ble kåret til Sveriges vakreste bygg i 2001. Den er er tegnet av Gustav Wickman, og veier ca. 600 tonn. For å kunne flytte den uten å demontere den må man bygge nye veier, forsterke bruer og rive enkelte bygg. Forarbeidet har pågått helt siden 2017.

At en ny by blir til merker man når man beveger seg rundt i sentrum. Her bygges det på alle kanter. Selv om langt fra alle må flytte, er det mange, ca. 6000 som trenger nye hus og leiligheter. Det bygges mye nytt, men det mest imponerende er flyttingen av store, eksisterende bygninger: https://www.youtube.com/watch?v=_QX-5XSdBWI

Kvartalet rundt rådhuset og hotellet er imidlertid ferdig. I alle fall ser det sånn ut. Her er butikker, kulturhus og kjøpesenter, samt en del offentlige bygninger.

Uansett hvor jeg er, er jeg på jakt etter noe vegansk å spise. Til min glede fant jeg Espresso House midt i sentrum, og der har de flere veganske kaker. Juhu:)

Vi spiste middag på Mommas i hotellet, og der hadde de en svært veganvennlig buffet med grønnsaker, salat ris og qinoamiks (i tillegg til kjøtt og fisk).

Den ny bykjenen er bundet sammen av flotte gågater belagt med brostein der man enten kan ta beina fatt, eller låne en av de mange elektriske sparkesyklene. Jeg foretrakk det første, men min kjære lot seg friste til å sparke igang en bysykkel.

Flyttingen av Kiruna er et pågående kapittel, og det blir spennende å se hvordan nybyen blir til slutt. Vi kommer åter💙💛