Stadig flere bruker joggesko til alt, og jeg elsker selv mine Nike:) I morgen er det på med bunadsko. De er ikke fryktelig vonde å gå i, men ikke så gode heller. Sparkjøp frister med bunadsneakers. Skal man våge seg på det, eller er det helt fy fy?
Dagens bunadsko er egentlig ikke noen fasit på hvordan folk gikk kledd på 1700- og 1800-tallet. De brukte komager, tresko, snørestøvler og flere ulike typer mokasiner, ifølge denne artikkel https://snl.no/bunadsko Så egentlig trenger man ikke føle seg så bundet til å bruke sorte sko med spenner.
Om vinteren fryser jeg ofte på hender og føtter, men siden jeg har en vegansk livsstil prøver jeg å unngå ull når jeg strikker lester og votter. Det finnes faktisk gode alternativer som virkelig varmer!
Jeg må legge til at det ikke er slik at jeg aldri bruker ull, jeg har bl.a. bunad, og jeg kaster ikke ullplagg jeg allerede har.
Jeg har strikket mange lester og votter i akrylgarn fra Hobbii. Første gang jeg bestilte akrylgarn var jeg skikkelig skeptisk, men jeg skjønte fort at stiv og elektrisk 70-tallsakryl ikke kan sammenlignes med den kvaliteten man får kjøpt i dag. Akrylgarnet av typen Amigo produseres av noe de kaller HB-akryl der fibrene utsettes for damp og press under produksjonen, slik at de trekker seg sammen og blir fyldigere. Det gjør at garnet blir mykt og lett å strikke med, heter det seg. Og det er det virkelig!
Alt på bildene er strikket med Amigo chunky. Med dette garnet og tykke pinner går det unna. Skikkelig morsomt for en utålmodig sjel!
Amigo finnes i tre ulike tykkelser, og et par andre alternativer. Jeg har strikket kofte med den tynneste varianten. Resultatet ble veldig mykt, så det kan nok være et alternativ også for dem sliter med at ullplagg klør.
Til sommerplagg passer det nok bedre med bomullsgarn, men til alle plagg som skal varme litt synes jeg dette garnet er et veldig fint alternativ til ull.
Når det blåser og regner, eller når jeg har en dårlig hårdag, har jeg ofte tenkt at et hodeplagg hadde vært tingen. Kanskje et pent drapert sjal, eller en hatt! Det å gå uten noe på hodet blir i dag assosiert med frihet og modernitet, men det er historisk sett ikke så vanlig. Før gjorde hodeplagget antrekket komplett, og viste andre hvem du var.
Humphrey Bogart (1899 – 1957) and Ingrid Bergman (1915 – 1982) star in the Warner Brothers film ‘Casablanca’, 1942. (Photo by Popperfoto/Getty Images)
Og det gjør det kanskje enda. I alle fall for noen. Mange muslimer bærer skaut, og formidler da til omverdenen at de er muslimer. Mange sikher bærer turban, og mange jødiske menn bærer kippah, i alle fall når de er i synagogen. Generasjonen født før 2. verdenskrig brukte oftest hodeplagg. Mennene hadde hatt som de løftet elegant på når de møtte kjente, og damene hadde gjerne hatter som hørte til antrekket. Kanskje ikke om sommeren, men ofte ellers i året.
I tidligere tider viste hodeplagget også om du var gift eller ikke. Kvinner fikk hodelin når hun var gift og måtte dekke til håret. Det var ingen straff, som vi kanskje kan tenke i dag, men tvert imot noe som gav status. Noen av disse koneskautene finnes fortsatt som hodeplagg i enkelte bunader (bilde fra Norsk flid).
I våre dager tenker vi umiddelbart på islam når vi sier tildekking, men den er ikke mer spesifikt beskrevet i Koranen, enn i Bibelen. Det som står om tildekking i Koranen, finner vi i sure 30-31: «(…) la dem (kvinner) trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn, sine fedre, svigerfedre, sønner, stesønner, brødre, nevøer eller hustruer, eller sine slaver, eller menn som betjener dem, men er hinsides kjønnsbegjær».
I kristendommen har det også, historisk sett, vært tradisjon for at kvinner dekkes til. «En kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode, sier apostelen Paulus i brev til korinterne, i Det nye testamentet. Det står også at det er en ære for kvinner å ha langt hår, for «håret er gitt henne som slør». Det er ikke mange kristne som praktiserer tildekking i dag, i alle fall ikke i vår del av verden, men det finnes kristne bevegelser som gjerne holder fast ved at kvinner bør dekke seg til når de møtes til samling/gudstjeneste. Smiths venner og læstadianerne er to av disse.
At folk har hatt noe på hodet hadde/har både handlet om sivil status, religion og mote. På 50- og 60-tallet var det trendy med skaut knyttet rundt hodet, men den tid er over. For noe år siden prøvde motebladene seg på en gjeninnføring, men det slo aldri helt an. Og jeg forstår det, for jeg er selv en skikkelig feiging når det kommer til hodeplagg. Det begrenser seg til hette, sykkelhjelm og lue, selv caps blir for mye for min del.
Jeg kler meg ikke så fryktelig spennende til hverdags, men jeg synes motehistorie er gøy. Bestefaren min hadde hang til å samle gamle ukeblader på utedoet på hytta, så jeg har vokst opp med å kunne bla i Norsk Ukeblad, Alle kvinner og Illustrert fra 50- og 60-tallet. Der var det særlig èn stil som gjaldt; new look!
Moten på 40-tallet var preget av enkelhet. Det var krig og lite ressurser tilgjengelig, så det var viktig at kjolene krevde lite stoff. Fargene var duse og stilen nesten litt militant.
Det ble det slutt på da Christian Dior lanserte noe radikalt annerledes, ganske raskt kjent som « The new look», i 1947. Dior slo et slag for voluminøse skjørt som rakk til midt på leggen, og vepsetalje – altså en svært smal midje som i de fleste tilfeller krevde korsett.
Plaggene i den nye stilen krevde mye stoff og pekte frem mot en ny oppgangstid etter flere år med rasjonering og smalhans. Jeg elsker denne stilen. Den er ultrafeminin og det er noe feiende flott og optimistisk over det hele! Vil man studere plagg i samme sjanger er serien Mad men et godt utgangspunkt. Særlig de første sesongene, for mot slutten av 60-tallet tar hippiestilen over. Jeg har sett alle sesongene, og har dem på video:)
Ubevisst var det kanskje barndommens møte med ukebladmodeller i new look som bidro til at jeg for mange år siden kjøpte dette skjørtet. Det er fint, men upraktisk, og gjør liksom litt for mye av seg. Det har dessuten en stram og litt ubehagelig midje. Det har vært på tur ut av skapet og inn i en Fretexcontainer flere ganger, men så har jeg liksom ikke helt fått meg til å kaste det likevel. Så da må jeg kanskje finne en anledning til å bruke det etter hvert, kanskje med denne toppen? Og uten smartklokke!
