Ferien er snart oppspist, og august er godt etablert. Det får meg alltid til å tenke tilbake på min aller første skoledag. Jeg hadde gledet meg fryktelig lenge, hadde fått pennal med bilde av Pinocchio, gul ransel, og matboks med bilde av en hund. Alt var klart, men kanskje ikke jeg?

Dette var på midten av 1970-tallet. I forkant hadde vi gått på «prøveskole» i tre dager, sannsynligvis en slags IQ-test, for å se om vi var skolemodne. Jeg husker at jeg forstod lite og ingenting av de oppgavene vi måtte løse. Sett en strek mellom det som hører sammen, og en linje fra ditt til datt. Jeg gjorde så godt jeg kunne, tydeligvis godt nok til å slippe igjennom. Det gjaldt for øvrig alle jeg kjente på samme alder.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette var i et annet Norge. Skolestart var for 7-åringer, det var ikke mange år siden man sluttet å gå på skole på lørdager, og skolene i byene og på landet hadde nettopp fått samme læreplan. Vi fikk fyllepenn som skulle brukes til skjønnskrift, sang «(…) velsign vår mat O Gud» før maten, pugget salmer og hadde obligatoriske skolegudstjenester, selv om forkynnelse hadde vært forbudt i norsk skole helt siden 1969.

Barnehage var fortsatt for de få. Jeg og de fleste andre hadde vært hjemme med hjemmeværende mor, helt frem til skolestart. Da det viste seg at vi skulle gå inn i klasserommet uten foreldrene første dag, gråt jeg. Så skolemoden var jeg ikke. Det gikk imidlertid bra etter hvert. Jeg trivdes på skolen og likte fagene, selv om en lærer vi hadde i 2. klasse lugget meg da jeg ikke klart å lære meg forskjellen på spurv og kjøttmeis. Da lærte jeg at lærere kan være skumle og at ornitologi er et minefelt.

Jeg ser forskjell på kjøttmeis og spurv i dag, det har jeg lært meg selv.  Sommeren i nord har vært fin og solrik,  så jeg kjenner at jeg er ganske moden for å vende tilbake til klasserommet på mandag.  Jeg har verken nytt pennal eller ryggsekk, men  almanakk er innkjøpt og klar til bruk. Og jeg er litt spent fortsatt!

God skolestart til alle det måtte angå:)

Feriens siste utflukt gikk rett vest, men føltes mer som “syden”. På kaia i Svolvær hørtes både tysk, fransk, italiensk og amerikansk, og temperaturene var helt på tålegrensen for en nordlending.

Vi er likevel såpass overtroiske at vi vokter oss for å klage for mye. At klimaet endres rett foran øynene våre, er det likevel ingen tvil om. Turistene har kanskje skjønt at det ikke er noen garanti for coolcation når de legger reisen til Nord-Norge. Og kanskje har de også skjønt at her har måsen overoppsynet.

Jeg har sympati med måser, selv om det er ekkelt når de finner på å stupe etter folk for å passe på dunungene sine.  Forbudet mot å kaste slog (fiskeavfall) i havet har drevet dem bort fra havet og inn i byene der de lever av burger-  og chipsrester, og ellers alt de finner. Det er en usunn diett, men noe skal man jo leve av. Det gjelder både mennesker og måser. Vi må bare huske at de ikke valgte det. Vi valgte det for dem.

Svolvær havn er full av båter av ulik art. Tilbudene om en tur til havs er mange og inkluderer både glassbåt, fiskebåt og rib.

Det yrer av folk i Lofoten hele sommeren. Litt i meste laget, vil noen si. Jeg har opplevd at trykket er størst i Henningsvær, selv om det kan bli trangt på kaia i Svolvær også. Vi merket det mest på ladekøene. Omtrent en og en halv times venting for å få ladet på Evenes. Heldigvis har de også fått lading på Tjeldsundbrua, ikke langt derfra.

I dag er Svolvær Lofotens største fiskevær, og har hatt bystatus siden 1997. Den første “byen” i Lofoten – Vágar –  lå imidlertid i Kabelvåg, 5,5 kilometer lengre vest.Utgravninger viser at Vágar i vikingtiden  var et viktig møtested for handel, rådslagning, utveksling av varer og konfliktløsning for høvdingene i nord  Bak Nyvågar Rorbuhotell i Kabelvåg finnes også en 9000 år gammel hule som vitner om at folk har levd som jegere og fiskere her, allerede under siste istid. Les mer om Kabelvågs historie HER.

Vi var på familiebesøk i Kabelvåg og tok turen sammen til Lofotakvariet.  Jeg har vært der før, men elsker å se selene som ruller rundt i vannet og soler seg på bergene. Tenk at noen kan drepe sel med hakapik. Det overgår min fatteevne!

Rognkjeksen er veldig vakker.  Den brukes som rensefisk i oppdrettsnæringen, men dør i store mengder av en overdose lakselus. Etisk forsvarlig? Ikke hvis du spør meg.

Steinbiten er kanskje ikke direkte vakker, men veldig kul:)

Etter fisketitting spiste vi på Nyvågar. Det ble veganburger på meg, og den var slett ikke ille, selv om brødet var veldig loff, og godt kunne vært byttet ut med noe mer fiberrikt.

Jeg måtte jo imidlertid prøve meg som fisker når anledningen bød seg i form av en pappfigur med hull til ansiktet. Jeg mønstrer på, og har allerede dratt en skikkelig sværing!