Når det blåser og regner, eller når jeg har en dårlig hårdag, har jeg ofte tenkt at et hodeplagg hadde vært tingen. Kanskje et pent drapert sjal, eller en hatt! Det å gå uten noe på hodet blir i dag assosiert med frihet og modernitet, men det er historisk sett ikke så vanlig. Før gjorde hodeplagget antrekket komplett, og viste andre hvem du var.

Og det gjør det kanskje enda. I alle fall for noen. Mange muslimer bærer skaut, og formidler da til omverdenen at de er muslimer. Mange sikher bærer turban, og mange jødiske menn bærer kippah, i alle fall når de er i synagogen. Generasjonen født før 2. verdenskrig brukte oftest hodeplagg. Mennene hadde hatt som de løftet elegant på når de møtte kjente, og damene hadde gjerne hatter som hørte til antrekket.  Kanskje ikke om sommeren, men ofte ellers i året.

I tidligere tider viste hodeplagget også om du var gift eller ikke. Kvinner fikk hodelin når hun var gift og måtte dekke til håret. Det var ingen straff, som vi kanskje kan tenke i dag, men tvert imot noe som gav status.  Noen av disse koneskautene finnes fortsatt som hodeplagg i enkelte bunader (bilde fra Norsk flid).

I våre dager tenker vi umiddelbart på islam når vi sier tildekking, men den er ikke mer spesifikt beskrevet i Koranen, enn i Bibelen. Det som står om tildekking i Koranen, finner vi i sure 30-31: «(…) la dem (kvinner) trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn, sine fedre, svigerfedre, sønner, stesønner, brødre, nevøer eller hustruer, eller sine slaver, eller menn som betjener dem, men er hinsides kjønnsbegjær».

I kristendommen har det også, historisk sett, vært tradisjon for at kvinner dekkes til. «En kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode, sier apostelen Paulus i brev til korinterne, i Det nye testamentet. Det står også at det er en ære for kvinner å ha langt hår, for «håret er gitt henne som slør». Det er ikke mange kristne som praktiserer tildekking i dag, i alle fall ikke i vår del av verden,  men det finnes kristne bevegelser som gjerne holder fast ved at kvinner bør dekke seg til når de møtes til samling/gudstjeneste. Smiths venner og læstadianerne er to av disse.

At folk har hatt noe på hodet hadde/har både handlet om sivil status, religion og mote. På 50-  og 60-tallet var det trendy med skaut knyttet rundt hodet, men den tid er over. For noe år siden prøvde motebladene seg på en gjeninnføring, men det slo aldri helt an. Og jeg forstår det, for jeg er selv en skikkelig feiging når det kommer til hodeplagg. Det begrenser seg til hette,  sykkelhjelm og lue, selv caps blir for mye for min del.

Liker du hodeplagg?