Sommerens siste utflukt

Feriens siste utflukt gikk rett vest, men føltes mer som “syden”. På kaia i Svolvær hørtes både tysk, fransk, italiensk og amerikansk, og temperaturene var helt på tålegrensen for en nordlending.

Utsikt fra Scandic på Lamholmen. Havila Capela i bakgrunnen. I likhet med Hurtigruten går Havilas skip i rute fra Bergen til Kirkenes.

Vi er likevel såpass overtroiske at vi vokter oss for å klage for mye. At klimaet endres rett foran øynene våre, er det likevel ingen tvil om. Turistene har kanskje skjønt at det ikke er noen garanti for coolcation når de legger reisen til Nord-Norge. Og kanskje har de også skjønt at her har måsen overoppsynet.

En flott kar/frøken som venter på smuler med en engels tålmodighet.

Jeg har sympati med måser, selv om det er ekkelt når de finner på å stupe etter folk for å passe på dunungene sine.  Forbudet mot å kaste slog (fiskeavfall) i havet har drevet dem bort fra havet og inn i byene der de lever av burger-  og chipsrester, og ellers alt de finner. Det er en usunn diett, men noe skal man jo leve av. Det gjelder både mennesker og måser. Vi må bare huske at de ikke valgte det. Vi valgte det for dem.

Svolvær havn sett fra brua over mot Lamholmen.

Svolvær havn er full av båter av ulik art. Tilbudene om en tur til havs er mange og inkluderer både glassbåt, fiskebåt og rib.

Det yrer av folk i Lofoten hele sommeren. Litt i meste laget, vil noen si. Jeg har opplevd at trykket er størst i Henningsvær, selv om det kan bli trangt på kaia i Svolvær også. Vi merket det mest på ladekøene. Omtrent en og en halv times venting for å få ladet på Evenes. Heldigvis har de også fått lading på Tjeldsundbrua, ikke langt derfra.

Svolvær med Thonhotellet og Hurtigruta.
Venter på mat på koselige Fellini. Angrer på at jeg ikke bestilte pizzaen deres, for den så veldig god ut!
Utsikt mot Anker Brygge som tilbyr overnatting i rorbuer, restaurant, bar  og aktviteter som padling og havørnsafari.
En leilighet her i havna hadde slett ikke vært å forakte.
Brua over til Svinøya, den eldste delen av Svolvær.

I dag er Svolvær Lofotens største fiskevær, og har hatt bystatus siden 1997. Den første “byen” i Lofoten – Vágar –  lå imidlertid i Kabelvåg, 5,5 kilometer lengre vest.Utgravninger viser at Vágar i vikingtiden  var et viktig møtested for handel, rådslagning, utveksling av varer og konfliktløsning for høvdingene i nord  Bak Nyvågar Rorbuhotell i Kabelvåg finnes også en 9000 år gammel hule som vitner om at folk har levd som jegere og fiskere her, allerede under siste istid. Les mer om Kabelvågs historie HER.

Rorbuanlegget på Nyvågar i Kabelvåg.

Vi var på familiebesøk i Kabelvåg og tok turen sammen til Lofotakvariet.  Jeg har vært der før, men elsker å se selene som ruller rundt i vannet og soler seg på bergene. Tenk at noen kan drepe sel med hakapik. Det overgår min fatteevne!

 

Rognkjeksen er veldig vakker.  Den brukes som rensefisk i oppdrettsnæringen, men dør i store mengder av en overdose lakselus. Etisk forsvarlig? Ikke hvis du spør meg.

 

Steinbiten er kanskje ikke direkte vakker, men veldig kul:)

Etter fisketitting spiste vi på Nyvågar. Det ble veganburger på meg, og den var slett ikke ille, selv om brødet var veldig loff, og godt kunne vært byttet ut med noe mer fiberrikt.

Jeg måtte jo imidlertid prøve meg som fisker når anledningen bød seg i form av en pappfigur med hull til ansiktet. Jeg mønstrer på, og har allerede dratt en skikkelig sværing!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg