Sommeren i Nord-Norge har vært et slit for alle som synes 18 grader er nok. I år har det vært evig sol fra skyfri himmel, fra midten av juni til midten av august. Temperaturmåleren har vist 25-30 grader pluss i lange perioder av gangen. Veldig unormalt, og veldig ubehagelig!
Jeg har nesten ikke klart å gjøre noe som helst. Det har vært for varmt til å gå tur, for varmt om nettene, og for varmt til å sitte på uteservering. Jeg har selvsagt gjort det likevel, man kan jo ikke bare sitte inne foran ei vifte, men jeg har savnet den gode nordnorske sommeren der man må sitte i en lun solvegg for å ha det varmt, og der det er lange innlagte pauser med regn og skitvær.
Noen har selvsagt vært strålende fornøyd. Det er nok de samme som kan tenke seg å dra til sydligere strøk i juli. Dem har jeg aldri skjønt meg på. Selv turistene har slitt i år. Folk fra Spania, Italia og Frankrike. De kom hit på coolcation – trodde de, og hadde pakket kofferten deretter. Det ble skivebom og noen lot seg intervjue i avisen og kunne fortelle at de angret på at de kom hit. Stakkars folk. Boblevest og fjellsko i 30 grader. Det er ingen god opplevelse.
Men nå kjenner jeg at høsten har begynt å feste grepet. Endelig! Luften har fått blåstikk, selv om det fortsatt er mildt. Det bugner med rips på trærne, man kan gå tur i regnet, strikke læsta og se frem mot kjøligere tider. For en lettelse!
Mens svetten rant lette jeg også etter en virkelig coolcation, og fant svaret. Til neste år, hvis solen steker like besatt, da reiser jeg mot nord. Til Island eller Svalbard. Eller aller helst til Færøyene. Der er det stabilt kjølig hele sommeren, rikelig med tåke og regn – og i tillegg utrolig vakkert:)
I Sveriges største kommune, 550 meter over havet, ligger Sveriges nordligste by, Kiruna. På 1600-tallet oppdaget samene som holdt til her jernmalm i fjellrypefjellet (Kiirunavaara) og Luossavaara (laksefjellet). Da Ofotbanen til Narvik ble åpnet i 1903, og malmen kunne fraktes ut fra en isfri havn, startet utvinningen for fullt. Det har den gjort siden, og nå har den resultert i at grunnen er i ferd med å slå sprekker, slik at store deler av byen må flyttes. Under den eksisterende byen er det dessuten mer malm som LKAB vil bryte og omskape til klingende mynt i den svenske statskassen!
Det er ingen tilfeldighet at fjellrypene utsmykker rådhusplassen i den nye bykjernen. Giron(samisk), Kiiruna/Kieruna (finsk/tornedalsfinsk(mëankeli) og Kiruna (svensk), betyr fjellrype.
I Kiruna kommune er både samisk, mëankeli og finsk offisielle minoritetsspråk.
Rådhuset, den såkalte Kristallen, er helt nytt, men klokketårnet fra det gamle har blitt med på flyttelasset På rådhusplassen har de bygget en stor solsofa. Et flott og praktisk møtested når solen skinner, slik den har gjort mye her i nord i sommer!
Kiruna ligger i svensk Lappland, og områdets røtter er synlige inne i rådhuset (som også er museum for samtidskunst), og i området rundt. I skogkanten over hovedveien kan man skimte rein og elg mellom trærne.
I andre enden av rådhusplassen ligger det nye Scandichotellet som i formen er inspirert av Sveriges høyeste fjell Kebnekaise og fjellpasset Lapporten.
Vi kjørte elbil hit, og var litt usikker på om det var nok strøm til å holde de 17 milene øst mot Kiruna, selv om bilen har en oppgitt WLTP på 270 km. Det gikk fint. Etter litt forsiktig kjøring hadde vi 20% igjen da vi ankom byen. Svenskene ligger litt etter oss når det gjelder ladenettverk, men det er et par hurtigladere her. Vi ladet i den kommunale parkeringsgarasjen. Det gikk ikke så fort, men var heller ikke så dyrt: ca. 200 for “full tank” + 12 kroner per time i parkeringsavgift. På hjemveien gikk det mest nedover, så da var det mer å gå på.
Fra skybaren på hotellet har man god oversikt over bykjernen og hele området opp mot “gamlebyen”. Flyttingen av byen er på langt nær ferdig, den skal pågå i minst ti år til. Bakerst i bildet aner man kirkespir som strever mot himmelen. Kiruna kirke ble kåret til Sveriges vakreste bygg i 2001. Den er er tegnet av Gustav Wickman, og veier ca. 600 tonn. For å kunne flytte den uten å demontere den må man bygge nye veier, forsterke bruer og rive enkelte bygg. Forarbeidet har pågått helt siden 2017.
At en ny by blir til merker man når man beveger seg rundt i sentrum. Her bygges det på alle kanter. Selv om langt fra alle må flytte, er det mange, ca. 6000 som trenger nye hus og leiligheter. Det bygges mye nytt, men det mest imponerende er flyttingen av store, eksisterende bygninger: https://www.youtube.com/watch?v=_QX-5XSdBWI
Kvartalet rundt rådhuset og hotellet er imidlertid ferdig. I alle fall ser det sånn ut. Her er butikker, kulturhus og kjøpesenter, samt en del offentlige bygninger.
Uansett hvor jeg er, er jeg på jakt etter noe vegansk å spise. Til min glede fant jeg Espresso House midt i sentrum, og der har de flere veganske kaker. Juhu:)
Vi spiste middag på Mommas i hotellet, og der hadde de en svært veganvennlig buffet med grønnsaker, salat ris og qinoamiks (i tillegg til kjøtt og fisk).
Den ny bykjenen er bundet sammen av flotte gågater belagt med brostein der man enten kan ta beina fatt, eller låne en av de mange elektriske sparkesyklene. Jeg foretrakk det første, men min kjære lot seg friste til å sparke igang en bysykkel.
Flyttingen av Kiruna er et pågående kapittel, og det blir spennende å se hvordan nybyen blir til slutt. Vi kommer åter💙💛
Stadig flere bruker joggesko til alt, og jeg elsker selv mine Nike:) I morgen er det på med bunadsko. De er ikke fryktelig vonde å gå i, men ikke så gode heller. Sparkjøp frister med bunadsneakers. Skal man våge seg på det, eller er det helt fy fy?
Dagens bunadsko er egentlig ikke noen fasit på hvordan folk gikk kledd på 1700- og 1800-tallet. De brukte komager, tresko, snørestøvler og flere ulike typer mokasiner, ifølge denne artikkel https://snl.no/bunadsko Så egentlig trenger man ikke føle seg så bundet til å bruke sorte sko med spenner.
Advent kryper stadig nærmere. Jeg prøver alltid å være ferdig med gaveinnkjøp og forbredelser til da, så denne helga ble det litt shopping, litt baking, og en gåtur i det hvite.
Det er så utrolig mange som allerede har pyntet, særlig utendørs. Jeg synes det er veldig fint å se på, men venter selv med innendørs og utendørs pynt til advent. Begrepet novent dukker stadig opp, som betegnelsen på ventetiden før ventetiden. Jeg synes det er litt fint og forstår folks behov for lys i den mørke årstiden.
Byen yret av folk, både fordi julen nærmer seg, men også på grunn av black friday. I likhet med julen har også den svarte fredagen breiet seg, og så kan man selvsagt diskutere om man faktisk gjør gode kjøp, eller om man blir lurt. Det beste er å ikke kjøpe noe man ikke ville kjøpt uansett, tenker jeg.
Jeg baker ikke så mye til jul, men noen større kaker, risboller og serinakaker må til for at jeg skal føle meg klar. Ofte blir det ofte krumkaker, men de er litt vanskeligere å lykkes med når de skal være veganske.
Risbollene er av det mørke slaget, laget av sjokolade med 70% kakao og puffet ris. Enkelt og greit. I serinakakene erstatter jeg egget med 1/2 teskje olje og litt vann. De er enkle å få til, men det er veldig fort gjort at de blir for mye stekt.
Det gjenstår fortsatt litt til jeg kan si meg helt klar til advent, men det nærmer seg! Er du i rute?
I helga tok vi turen til nabobyen for å møte familie, se teater og bo på hotell. I Harstad er julelysene tent, julegrana står klar til 1. søndag i advent, og en vaskekte lyskenguru ønsker folk velkommen i gågata!
Og han er absolutt ingen hvem som helst. Handelsstanden hadde nemlig bestilt en hest, men da pakken ankom i fjor, viste den seg å inneholde noe langt mer eksotisk. Og hvorfor ikke. Ken Guru skaper stemning, og bærer samtidig bud om lysere tider og en ny sommer!
I Harstad setter de hvert år opp Det store julespillet der halve byen er involvert, enten på scenen, eller som publikum. Fortellingen om nissejenta, prinsen og en skummel iskonge som bare trengte kjærlighet, fenger både små og store. Det eldste tantebarnet mitt har en rolle i skuespillet, og da er det jo ekstra koselig å være på plass i salen.
En positiv bieffekt er skikkelig førjulsstemning som i år ble forsterket av snedekte gater og julebelysning.
Jeg er veldig glad i Thon-hotellet i Harstad, og overnatter alltid her. Det er ikke så mye teppegulv her som på mange andre hoteller, og det gleder en allergiker med lettirriterte lunger. Det har i tillegg god beliggenhet hvis man er nøye med å bestille havutsikt, og fin frokost med utsikt mot havna.
I år bestilte vi romantisk pakke som tillegg, og det skuffet ikke. Vinkjøler med eplemost, kaker, frukt og hjertesjokolade på rommet. I tillegg var sengen overstrødd med roseblader. SÅ koselig, og ikke mye dyrere enn et vanlig superiorrom heller.
Førjul og Harstad betyr også litt shopping. Før dro Narvikfolk alltid til Kiruna og Harstad for å shoppe. Nå har Narvik egentlig like mange butikker som Harstad, men forandring fryder fortsatt. Vi dro først innom Kanebogensenteret. Der hadde de til min store glede vegansk is på Rustikk kafè. Hurra! Jeg tror man må være veganer for å forstå gleden over å finne noe å spise på byen:D
Etter forestilling spiste vi på Kompis i det nye Alti-senteret nede ved hurtigrutekaia. De har den beste veganpizzaen jeg noensinne har spist på restaurant. Den er i utgangspunktet vegetarisk, men jeg bestiller den uten ost. Servitøren var svært hyggelig, men åpenbart ikke veganer, for han sa jeg godt kunne få den uten ost, men at han da ikke kunne garantere for smaken..haha:) Han syntes nok det hørtes stusselig ut.
Det synes min kjære også. Han valgte som vanlig den andre ytterligheten: Pizza med biff og bernaise!
Da vi vendte nesa hjemover var det klart og kaldt, helt ned i -16 enkelte steder langs veien, men glitrende hvitt med nydelig novemberlys på fjellene. Om knapt 14 dager slukker naturen lysene, og mørketiden senker seg over oss. Jeg synes det er vakkert, og tenker at nå kan den bare komme💙🌟
I dag ble det kaffe på kafè og en ørliten handlerunde. Sneen lar vente på seg, men et tynt islag dekker gatene enkelte steder. Vinteren ligger og lurer. Plutselig hopper den frem og gjør verden hvit, så det er bare å være beredt.
Tidlig mørkt blir det også, men ikke i nærheten av så mørkt som det er i verden for tiden. Knut Hamsun sa at «om hundre år er allting glemt». Han kunne ikke tatt mer feil. Konflikter med rot i eldgamle tider sprenger bomber og barn. Det er til å gråte blod av. Jeg tror på våpenhvile, og en tostatsløsning.
Ellers tenker jeg på prosaiske ting som at klokken skal stilles bakover. Jeg synes egentlig det er noe tull. Og på at det er «Skal vi danse» i kveld. Det må jeg ha med meg! Jeg har to favoritter, så jeg stemmer på dem begge. For sikkerhets skyld:)
Før var jeg streng på at ingenting juelete skulle skje før 1. desember, men nå har jeg gitt meg ende over. Julesaft har jeg drukket en uke allerede, i går smakte jeg på julebrusen, et par av julegavene er på plass, og i dag gikk turen til Hageland!
Hageland i Narvik har virkelig den mest fantastiske juleutstillingen! Utstillingen er delt inn i ulike tema, og alt som henger på trærne og står i utstillingene er til salgs. Her kan du få søte, frekke, yndige, religiøse, uskyldige, eller glamorøse julefigurer. De har virkelig noe for enhver smak.
Jeg sverger selv til en jul i hvitt sølv og gull, og fikk derfor skikkelig lyst til å flytte inn i et av temaene på butikken. Prislappen på alt dette, tør jeg imidlertid ikke å tenke på.
Rød jul gir en varm og koselig stemning. Det er nok det de fleste forbinder med en ekte norsk, tradisjonsrik jul. Og ingenting galt med det heller. Jeg synes det er kjempefint hos andre, men blir selv litt gal av alt det røde etter kort tid.
Ønsker man en mer neddempet jul kan man bli inspirert til det også. Å pynte med et reinsdyr i naturlig størrelse blir kanskje litt voldsomt for de fleste, men brune og grønne toner gir julestemning hvis det settes sammen på riktig måte. Jeg ble i alle fall kjempeinspirert!
Jeg må alltid innom her mange ganger før julen ringes inn. Et utrolig koselig innslag i den mørke førjulstiden:)
Jeg tror halvparten av alt jeg spiser i løpet av en dag er havre. Jeg både starter og avslutter dagen med havregrøt, og blir merkelig nok aldri lei. Heldigvis er havre regnet for å være noe av det sunneste man kan spise.
Jeg koker havregrøten på vann, blander i litt kli og søter med stevia. Det er både enkelt og billig, men først og fremst veldig godt. Jeg varierer med ulike typer bær på toppen, og har noen ganger i litt ingefær eller kardemomme for å få mer futt i den.
Jeg har testet ut ulike leverandører, men har funnet ut at jeg liker Axa best. Man skulle kanskje tro at havre er havre, men det er bare delvis sant, for det er faktisk litt variasjon i smaken. På andreplass har jeg havregryn fra Stangeland mølle, og på tredje Møllerens Urkaft.
Havre kom som ugress til Nord-Europa for 2500 år siden. Siden den var nøysom og tålte mye ugjestmildt vær og dårlig jord, ble den raskt populær. Vikingene kalte den hestakonn (hestekorn), og fremdeles er den viktig som dyrefôr, men fra og med midten av 1990-tallet har den blitt stadig mer populær også blant tobeinte nordmenn. Bygg er også en av våre tidlige kornsorter, men den synes jeg faktisk smaker litt merkelig.
Noen av de mange fordelene med havere er disse:
*Den er naturlig glutenfri
*Den har høyt proteininnhold (til å være plante)
*Den inneholder betaglukaner som kan redusere det dårlige kolesterolet
*Den er rik på fiber
*Den inneholder jern, folsyre, kalium, fosfor, sink og magnesium
Jeg liker å gå på kafè, men menyen er oftest en nedtur. I dag prøvde jeg meg på Jordbærpikene. Av erfaring vet jeg at de ikke har noe vegansk, men jeg spør alltid, for endring er mulig, og man vet aldri når den inntreffer.
Men alt var ved det gamle. De hadde i alle fall en god americano. På menyen er flere retter merket med et grønt blad, men det betyr bare at de er vegetariske, ikke veganske. Personen i kassa foreslo hamburger. Den kan kanskje spises hvis man dropper absolutt alt av tilbehør, men klokken var 11 og det var ærlig talt litt tidlig for en burger.
Jeg skulle virkelig ønske at det var mulig for en veganer å spise kake, vaffel eller is på kafe. Et vegansk alternativ på menyen ville også gagnet personer som ikke tåler egg eller melk. Veganisme er for øvrig anerkjent som et livssyn i Norge, så veganere er beskyttet av diskrimineringsloven. Det betyr at offentlige institusjoner og arbeidsplasser er pålagt å tilby vegansk kost.
Pålegget omfatter ikke kafeer og restauranter, men det hadde vært hyggelig om de hadde noe å tilby likevel. Så til Jordbærpikene og andre kafeer: Her er en enkel oppskrift, helt gratis. Den pleier å slå an, også blant ikke-veganere:
Vegansk krydderkake
Ingredienser: 150 gram smør 3 dl. sukker 4 1/2 dl. hvetemel 4 teskjeer bakepulver 3 teskjeer vaniljesukker 4 1/2 – 5 dl. vann 1 stor teskje av følgende krydder: Kanel, ingefær, gurkemeie og nellik.
*Slik gjør du: Bland vann og sukker. Hell i smeltet smør. Sikt i mel, krydder, bakepulver og vaniljesukker. Rør rundt og spe på med vann.
Hell i en rund form og stek på 180 grader i 40-45 min.
Det finnes bøker som gir meg lyst til å vandre langs andre gater, andre steder, i en annen tid. Og som gir meg følelsen av å faktisk gjøre det. Den røde adresseboken er definitivt en av dem.
Som mange gode fortellinger beveger den seg på to plan. Det tar litt tid før man skjønner at den 98 år gamle kvinnen med lårhalsbrudd er den samme som jobbet for Chanel i Paris en gang for lenge siden. Hun har en rød adressebok der hun har skrevet ned alle hun har møtt på sin vei. De fleste er døde, og derfor overstrøket, men når hun begynner å skrive ned minnene sine til niesen som bor i New York, åpenbares en spennende historie om kjærlighet, eventyrlyst, sorg, tap og overlevelsesevne.
Romanen er markedsført som en feelgood-roman, men den er likevel til ettertanke. Jeg har ofte tenkt på hvordan livet må være for de aller eldste, de som ikke lenger har noen å dele minner med, fordi alle deres samtidige er borte. Så fremmed denne verden må fortone seg! Ikke alle har evnen til å skrive memoarer i så høy alder, det skjer nok helst i et romanunivers. Så husk å spørre, tenker jeg. Og husk å skrive! Alle har en historie å fortelle.
Forfatteren er svensk og heter Sofia Lundberg. Et raskt søk på min lydbokapp viser at hun har skrevet flere romaner som er innlest der. Jeg gleder meg til å utforske noen av dem:)
