Da Norge var et katolsk land, frem til 1536/1537, var kalenderen full av helgendager. Folk hadde et utall hellige menn og kvinner de kunne ha som forbilder og vende seg mot for støtte og forbønn. Etter reformasjonen var det slutt. Helgener har ingen plass i protestantismen, men er de på vei tilbake?
Den viktigste helgen i Norge var Olav Haraldsson, kjent som Olav den hellige, han som døde under slaget på Stiklestad og er kjent for å kristne Norge. Å tilbe han ble forbudt, men folk gjorde det i smug lenge etter reformasjonen. Likevel, langsomt forsvant helgendyrkelsen inn i glemselen. Bibelen som Guds ord skulle stå i sentrum. Alt fokus mot Gud, Jesus og den hellige ånd. Ingen helgener, ingen nonner og munker. Minimalt med utsmykning. Litt stusselig vil noen hevde.
I 2030 skal 1000 år med kristendom i Norge markeres. Da er det noen som på nytt har tatt en titt på den augsburgske konfesjonen (Confessio Augustana), skriftet som den lutherske kirke er tuftet på. Der står det visselig at helgener skal minnes. Det har den lutherske kirke (som bl.a. Den norske kirke er en del av) hoppet bukk over. Nå foreslår enkelte å ta helgener inn i varmen igjen og skape en helgenkalender for Den norske kirke, for å styrke kristen minnekultur i en tid der kristendommen får en stadig mer tilbaketrukket rolle i nordmenns liv. Altså på en litt annen måte i den katolske kirke, men dog.
Norske helgener som ble dyrket i katolsk tid var i, tillegg til Olav, Sankt Halvard, skytshelgen for Oslo, Sankt Sunniva – den irske prinsessen som søkte tilflukt på Selja, Sankt Magnus Erlendsson (Orknøyjarl), Sankt Ragnvald, Sankt Eystein (Nidaros`2. erkebiskop), og Sankt Torfinn (biskop av Hamar).
Oslo katolske bispedømme starter til høsten en prosess som kan føre til at den norske forfatteren og Nobelprisvinneren i litteratur, Sigrid Undset, kan bli helgenkåret. Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, særlig for sine middelalderromaner. Her skildrer hun Norge i katolsk tid, da kristendommen var en viktig ramme om menneskenes liv. Mest kjent er kanskje trilogien om Kristin Lavransdatter (Kransen, Husfrue og Korset) der vi følger Kristin gjennom hele livsløpet, fra hun er ei lita jente på Jørundgård i Gudbrandsdalen, til hun dør som nonne under svartedauden i Oslo. Kristen etikk gjennomsyrer mange av Sigrid Undsets romaner og hun konverterte selv til katolisismen som voksen. Det blir spennende å se om vi kan minnes henne, ikke bare som en gudbenådet forfatter, men også som Sankt Sigrid:)
