Norge har ett urfolk, samene, og fem nasjonale minoriteter. Den nasjonalromantiske bølgen som fulgte etter at vi fikk vår egen grunnlov og gikk ut av unionen med Danmark, har helt frem til våre dager undertrykt mangfoldet i en streben etter å fremstille Norge som et land med en ensartet kultur, ett språk, èn religion og en felles kulturarv. Det var en forfalskning.
Maleriet En sommerdag, av Hans Dahl (1849-1937), gjenspeiler Norge slik man ønsket å fremstille det. Når nasjonen skulle bygges var det ikke rom for mangfold. Statens fornorskningspolitikk fikk mange stygge konsekvenser for alle som ikke helt passet inn i det norske idealbildet, blant annet for dem som i dag utgjør Norges fem nasjonale minoriteter.
JØDER
Helt siden antikken (500 f.vt- 500 e.vt) har det bodd jøder i Europa. Til Norge kom de første på slutten av 1800-tallet etter at jødeparagrafen i den norske grunnloven ble opphevet i 1851, i hovedsak som følge av innsatsen til dikteren Henrik Wergeland. Jøde betegner både et folk og en religion (jødedom), og slett ikke alle jøder er religiøse. Antisemittismen eller jødehatet var en del av den nazistiske ideologien, og ca. en tredjedel av Norges jøder ble sendt til Tyskland og drept i Hitlers utryddelsesleire. Jøder har gjennom historien vært utsatt for fordommer og forfølgelse.I dag bor det ca. 1500 jøder i Norge. Det er synagoger (jødiske gudshus) i Oslo og Trondheim. Les mer om norske jøder og jødedommen HER
Den norske filmen Den største forbrytelsen forteller den grusomme historien om utsendelsen av norske jøder under 2. verdenskrig.
Kvener
Kvener er finskspråklige personer fra den nordlige delen av Finland. De kom til Nord-Norge og slo seg ned i Troms, Finnmark og Ofoten som bønder og fiskere fra og med 1700-tallet og frem mot 1940. Det finnes ikke noe eksakt tall for hvor mange kvener som bor i Norge i dag, men i en helseundersøkelse i Finnmark i 1987-88 oppgav nærmere 1/4 av befolkningen at de hadde finsk eller kvensk slektsbakgrunn. Under fornorskingen som pågikk fra 1850 til ca. 1960 ville staten at kvenene skulle bli helt norske. Det førte til at mange har glemt språket sitt, og med det en del sin identitet. Nå blir kulturen revitalisert. Kvener ble anerkjent som en nasjonal minoritet i 1988 og kvensk ble anerkjent som eget språk i Norge i 2005. I Troms og Finnmark har elever i videregående skole lovfestet rett til å velge kvensk eller finsk som andrespråk. Kvenene har sin egen drakt og sitt eget flagg. Kvenfolkets dag er 16. mars. Kvenene er tradisjonelt sett luthersk kristne og mange tilhører den læstadianske forsamling. Les mer om kvenene HER
Skogfinner
Skogfinner er også finske innvandrere. De kom fra et område som het Savolax, sør i Finland, og slo seg ned i det området som i dag heter Finnskogen. Skogfinnene var kjent for for å drive med svedjebruk/svibruk. De brente skog og sådde rug i asken. De ble anerkjent som nasjonal minoritet i 1988. Skogfinnene var luthersk kristene, men hadde også sin folketro som var preget av et nært forhold til naturen. De mente alt i naturen var levende og hadde sjel. De risset tegn inn i tømmeret på husene sine som skulle holde onde ånder og sykdom unna, og praktiserte egne bønner og runesanger i tillegg til kristne salmer og bønner. Den skogfinske natutroen ble undertrykt og stemplet som trolldom av Den norske kirke. Dette ønsker man nå å bøte på ved å gi rom for skogfinsk naturforståelse og trosutøvelse i gudstjenester. Les mer om det HER Skogfinnenes dag er 21. juni. Da heiser de sitt eget flagg som ble godkjent i 2022.
Tatere (Romanifolket)
I praksis var det likevel et tett forhold mellom bondebefolkningen og taterne gjennom flere hundre år. Taterne var omreisende håndverkere som særlig reparerte kjeler og panner og drev annet blikkarbeid, reparerte børser og drev hestehandel, mens kvinnene drev med handel av småvarer. I bytte fikk de mat og overnatting på gårdene. Den norske staten har bedt romanifolket om unnskyldning for overgrepene mot dem gjennom historien. Det samme har Den norske kirke gjort. Kirken nektet tidligere å døpe og vie tatere, og de fikk heller ikke begrave sine døde i vigslet jord. I dag er de fleste tatere pinsevenner. Romanifolket er også kjent som flinke musikere og formidlere av folkemusikk. Kjente norske tatere er blant andre folkemusikkutøver Elias Akelsen og rockekongen Åge Aleksandersen.
Se en nettustilling om taternes historie i Norge HER.
Rom
Rom (tidligere kalt sigøynere) er Norges minste nasjonale minoritet. De er etterkommere etter noen få Rom-familier som innvandret hit fra Øst-Europa og Balkan på slutten av 1800-tallet. De er aktive brukere av sitt språk, romanes, som er nært beslektet med indiske språk som hindi, urdu og punjabi, men som også har ord fra mange andre ulike språk. Rom utvandret fra India fra 1000-1500 år siden. Kulturen er særlig kjent for sin musikk og dans, og de har tradisjonelt en omreisende livsstil. Nå er det mer vanlig å bare reise i sommerhalvåret. Rom har vært utsatt for rasisme og var en av gruppene nazistene ønsket å utrydde under 2. verdenskrig. Om lag 1,5 millioner rom ble drept, og bildet over viser Elisabeth Warscha Karoli som ble utsatt for Josef Mengeles eksperimenter i Auschwitz og drept. Hun er avbildet med sine barn. Bare guttene; Polykarp, Milosj og Tsjukurka overlevde.
I 2016 beklaget den norske regjeringen ekskluderingspolitikken som ble ført overfor norske rom i årene før og etter 2. verdenskrig. De ble fratatt sine pass og nektet innreise frem til 1956. De fikk status som nasjonal minoritet i 1999. Både i Norge og ellers i Europa er svært mange romer pinsevenner. Les mer om romene HER. Se også NRKs program HER
Den mest kjente formidleren av romenes kultur i Norge er artisten Raya Bielenberg som i fjor fikk Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Halvard-medaljen for sitt mangeårige arbeid med å formidlene romenes kultur.
