Høsten har tatt frem malerkosten og gitt alt et skjær av gult, oker og oransje. Vakkert er det, en slags gyllen sistesats før den store finalen når bladene faller og trærne står nakne. Hamarøy er vakkert i høstfarger, og frekkhetene gir landskapet det lille ekstra.

Hamsunsenteret  ble innviet sommeren 2009, på 150-årsdagen til Knut Hamsun, forfatteren som bodde deler av livet sitt på Hamarøy.  I forbindelse med åpningen kalte billedkunstneren Karl Erik Harr det spesielle bygget for en loddrett frekkhet midt i landskapet. «Hamsun ville ha hatet det», påstod han. Akkurat det får stå uimotsagt. Senteret ble nominert til Norges styggeste bygg av NRK i 2010, men det har til gjengjeld fått tre norske og tre internasjonale utmerkelser for sin arkitektur, bl.a. International Architecture Award, USA/Irland, 2010.

Bygget består av et 26 meter høyt tårn med tilhørende kultursal. Det rommer kafe, utstillinger, og en en butikk med Hamsuns verker, T-skjorter og andre artikler knyttet til Hamsuns liv og forfatterskap. Det er tegnet av den amerikanske arkitekten Steven Holl som ellers er mest kjent for sitt arbeid med Finlands nasjonale museum for samtidskunst.

Kafè Sult er et hyppig besøkt sted for påfyll av kaffe, både for langveisfarende og fastboende. De har sære spesialiteter som elg eller røye i vaffel, og mer vanlige ting som kaker og is.

Vi var innom sammen med min kjæres yngste sønn og hans samboer. Fra kafeavdelingen kunne vi se inn i Pans skoger, og på en liten haug utenfor senteret ser man Pan selv, med geitehorn og fløyte. Pan er en mektig skogsgud i gresk mytologi. Det sies at han var vennligsinnet, men samtidig vill og lidenskapelig, og med en sterk sanselig natur.

Pan er også tittelen på en av Hamsuns romaner, og hovedpersonen der lever i høyeste grad opp til en slik karakteristikk. Romanen ble filmatisert i 1995 med Lasse Kolsrud i tittelrollen og Sofie Gråbøl som den kvinnelige hovedpersonen Edvarda.

Den egentlige frekkheten i landskapet er imidlertid ikke Hamsunsenteret, men Hamarøyskaftet. Fjellet står 613 meter rett opp i været. Skal man dit må man klatre. Gevinsten skal være flott utsikt over Vestfjorden og Lofotveggen.

For øyeblikket har jeg personlig, evig nok med å krykke meg inn på kafeen:)

God helg🧡