Jeg har vokst opp med store mengder rabarbra i hagen, så mitt forhold til rabarbra er nært og levende. Rabarbra som grøt, syltetøy og kake. Mulighetene er mange og jeg blir faktisk aldri lei. Rabarbra både lukter og smaker sommer, synes jeg.
Som barn spiste jeg ofte rå stilker dyppet i sukker. Det er ikke å anbefale. Oksalsyren i rabarbraen løser opp emaljen på tennene, og derfor skal man ikke pusse tenner like etter at man har spist rabarbra. Nå foretrekker jeg den kokt, som grøt, eller i kake. Med litt ingefær, stevia (eller annen sukkererstatning) og kanel, blir den både god og sunn. Rababra er egentlig en grønnsak. Den inneholder omtrent null kalorier, men både folat, betakaroten, kostfiber og vitamin K. Den kan trygt spises i store mengder hvis man ikke har problemer med nyrene, da bør man være forsiktig, for oksalsyren kan bidra til å danne nyrestein. Under 2. verdenskrig, da tilgangen på grønnsaker var dårlig, ble folk rådet til å spise rabarbrablader. Det gikk dårlig. Bladene er gifitige og bør under enhver omstendighet unngås.
4-5 stilker rabarbra, skjært opp i biter
3 dl. sukker
4 1/2 dl. hvetemel
4 dl. vann
150 gram vegansk smør (smeltes)
3 teskjeer vaniljesukker
4 teskjeer bakepulver
Bland alt og ha i en rund form.
Stekes på 180 grader i ca. 1/2 time – det kommer veldig an på ovnen, så sjekk underveis!
God rabarbratid:)



