Mangt og meget

Om vinteren fryser jeg ofte på hender og føtter, men siden jeg har en vegansk livsstil prøver jeg å unngå ull når jeg strikker lester og votter. Det finnes faktisk gode alternativer som virkelig varmer!

Jeg må legge til at det ikke er slik at jeg aldri bruker ull, jeg har bl.a. bunad, og jeg kaster ikke ullplagg jeg allerede har.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har strikket mange lester og votter i akrylgarn fra Hobbii. Første gang jeg bestilte akrylgarn var jeg skikkelig skeptisk, men jeg skjønte fort at stiv og elektrisk 70-tallsakryl ikke kan sammenlignes med den kvaliteten man får kjøpt i dag. Akrylgarnet av typen Amigo produseres av noe de kaller HB-akryl der fibrene utsettes for damp og press under produksjonen, slik at de trekker seg sammen og blir fyldigere. Det gjør at garnet blir mykt og lett å strikke med, heter det seg.  Og det er det virkelig!

Alt på bildene er strikket med Amigo chunky. Med dette garnet og tykke pinner går det unna. Skikkelig morsomt for en utålmodig sjel!

Amigo finnes i tre ulike tykkelser, og et par andre alternativer. Jeg har strikket kofte med den tynneste varianten. Resultatet ble veldig mykt,  så det kan nok være et alternativ også for dem sliter med at ullplagg klør.

Til sommerplagg passer det nok bedre med bomullsgarn, men til alle plagg som skal varme litt synes jeg dette garnet er et veldig fint alternativ til ull.

God strikk – uansett garntype 🧡

Jeg har alltid bodd i by. Mine foreldre og besteforeldre har også vokst opp i by, så jeg har svake relasjoner til bygda. At bygdene blir avfolket har jeg møtt med et skuldertrekk. Det var først da jeg ble sammen med en kar fra spredtbygde strøk at jeg forstod vedmodet i denne utviklingen.

I 1830 bodde 87%, av landets befolkning på landet. Folk flest altså. Alderssammensetningen var også en annen enn i dag, det var fulle skoler, bygdefester og uteliv, flere butikker, post og politi. Nå blir det stadig lengre mellom hver skole, hvert fjøs med dyr og hvert hus med fastboende. Eneboliger blir feriehus og låver og fjøs får stå til de kneler og faller sammen av seg selv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det eneste bygdesamfunnet jeg har noe som helst kjennskap til er min kjæres hjemkommune,  Hamarøy, og da særlig kommunesenteret Oppeid. Hamarøy blir, ikke uten grunn, ofte markedsført som Æventyrlandet.

I Hamarøy kommune bor det i dag 2800 personer. Det er 45% færre enn før 2. verdenskrig. Befolkningstallet har sunket gradvis. Det har ført til at skoler og barnehager i noen av bygdene i kommunen er lagt ned, og til at tilbudet av kafeer og utesteder har blitt nærmest ikke-eksisterende. I NRK-dokumentaren jeg har lånt tittelen fra beskrives den harde kampen for å bevare skole og befolkningsgrunnlag, og sorgen ved å se at det kanskje ikke går likevel.

Sentraliseringen har ikke skjedd raskt, men gradvis fra og med midten av 1800-tallet. Et mer effektivt jordbruk, markedsøkonomi og en industri som krevde arbeidskraft, særlig i Kristiania (Oslo) var noen av årsakene til at folk dro fra landsbygda.

Befolkningen vokste også i løpet av hundreåret, og det ble lettere å finne utkomme i byene. 800 000 nordmenn hadde enda sterkere utferdstrang og løste enveisbillett til Amerika. En annen flyttestrøm gikk faktisk nordover. Nord-Norge, også kalt fattigmanns Amerika, fristet med ledig jord. Til Hamarøy fra Lom kom blant andre guttungen Knud Pedersen, bedre kjent som forfatteren Knut Hamsun. Han og familien slo seg ned i den lille bygda Hamsund, som han senere tok navnet sitt fra. Det har gitt stedet en attraksjon, og et grunnlag for turisme som kan komme godt med i kampen om tilflyttere og ferierende.

Jeg trives på bygda, men i kortere perioder, og jeg har fundert på hvilke fordeler det er ved å bo på landet? Dette er noe av det jeg har kommet frem til:

Frisk luft

Billigere boliger

Mye og lett tilgjengelig natur

Lite kø

Hvilepuls

Og fordeler ved å bo i byen?

Flere mennesker

Mange kulturtilbud

Et større utvalg av butikker, restauranter og kafeer

Alt på ett sted (på bygda må man kjøre mer)

Lettere tilgang til sykehus og helsetjenester

Hva synes du er best? Byen eller bygda?

Før het det seg at man måtte passe seg for menn med hatt i trafikken. Det var farlige gubber som dannet kø bak seg, men som samtidig nektet å slippe noen forbi. Jeg har fått meg hatt og ny bil, så da er det bare å se opp!

Ellers kanskje ikke det samme gjelder for kvinner? Min erfaring er at det finnes minst like mange myter om kvinner bak rattet. Biler blir «kjerringkjørte», de soter altså igjen fordi kvinner er for lette på gassen, slik at man ikke får «blåst» gjennom motoren, kvinner er pysete, og de kan i alle fall ikke lukeparkere. Med skam å melde passer alt dette på meg, men det første er intet problem for jeg har elbil:) Den soter ikke.

Min nye bil er en Nissan Leaf 2019-modell. Det er min tredje Leaf, og jeg er superfornøyd med denne biltypen. De er så utrolig lette å kjøre, og batteriene holder seg godt. Min første Leaf var en blå 2012-modell, men jeg byttet raskt til favoritten hvit, og nå har jeg fått meg en ny «perle»!

Det eneste jeg savner fra den hvite 2013-modellen er det lyse interiøret. Det er litt lekrere enn svart, men mørkt interiør er selvsagt mer praktisk. Det beste med den nye er at den har mye lengre rekkevidde, og det er et stort pluss, for da kan man i hovedsak lade hjemme, og det sparer batteriet. Vi var på jomfrutur med nybilen i går, og den svarer til forventningene så langt. Mamma og stefaren min var med på ferden som bl.a. gikk hit, til Knut Hamsuns barndomshjem i Hamsund.

Så se opp for dame med hatt i trafikken! Det taler imidlertid til min fordel at jeg er nordnorsk, for forskning viser at kvinnelige sjåfører i nord er mer avslappet enn f.eks vestlendinger. At kvinner er lette på gassen har også sine positive sider, for statistikk fra 2020 viste at 72% av alle fartsbøter ble gitt til menn.

Så bedre treg og avslappet enn kjapp og blakk. Med eller uten hatt. Det får være mitt motto:)

Når det blåser og regner, eller når jeg har en dårlig hårdag, har jeg ofte tenkt at et hodeplagg hadde vært tingen. Kanskje et pent drapert sjal, eller en hatt! Det å gå uten noe på hodet blir i dag assosiert med frihet og modernitet, men det er historisk sett ikke så vanlig. Før gjorde hodeplagget antrekket komplett, og viste andre hvem du var.

Og det gjør det kanskje enda. I alle fall for noen. Mange muslimer bærer skaut, og formidler da til omverdenen at de er muslimer. Mange sikher bærer turban, og mange jødiske menn bærer kippah, i alle fall når de er i synagogen. Generasjonen født før 2. verdenskrig brukte oftest hodeplagg. Mennene hadde hatt som de løftet elegant på når de møtte kjente, og damene hadde gjerne hatter som hørte til antrekket.  Kanskje ikke om sommeren, men ofte ellers i året.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I tidligere tider viste hodeplagget også om du var gift eller ikke. Kvinner fikk hodelin når hun var gift og måtte dekke til håret. Det var ingen straff, som vi kanskje kan tenke i dag, men tvert imot noe som gav status.  Noen av disse koneskautene finnes fortsatt som hodeplagg i enkelte bunader (bilde fra Norsk flid).

I våre dager tenker vi umiddelbart på islam når vi sier tildekking, men den er ikke mer spesifikt beskrevet i Koranen, enn i Bibelen. Det som står om tildekking i Koranen, finner vi i sure 30-31: «(…) la dem (kvinner) trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn, sine fedre, svigerfedre, sønner, stesønner, brødre, nevøer eller hustruer, eller sine slaver, eller menn som betjener dem, men er hinsides kjønnsbegjær».

I kristendommen har det også, historisk sett, vært tradisjon for at kvinner dekkes til. «En kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode, sier apostelen Paulus i brev til korinterne, i Det nye testamentet. Det står også at det er en ære for kvinner å ha langt hår, for «håret er gitt henne som slør». Det er ikke mange kristne som praktiserer tildekking i dag, i alle fall ikke i vår del av verden,  men det finnes kristne bevegelser som gjerne holder fast ved at kvinner bør dekke seg til når de møtes til samling/gudstjeneste. Smiths venner og læstadianerne er to av disse.

At folk har hatt noe på hodet hadde/har både handlet om sivil status, religion og mote. På 50-  og 60-tallet var det trendy med skaut knyttet rundt hodet, men den tid er over. For noe år siden prøvde motebladene seg på en gjeninnføring, men det slo aldri helt an. Og jeg forstår det, for jeg er selv en skikkelig feiging når det kommer til hodeplagg. Det begrenser seg til hette,  sykkelhjelm og lue, selv caps blir for mye for min del.

Liker du hodeplagg?

Det er noen råvarer man forbinder med høsten, og som veganer med sans for tradisjoner har jeg jo litt lyst til å holde på det kjente, men gi det en vegansk vri.

Da kan man f.eks lage verden enkleste tyttebæris à la trollkrem med bare to ingredienser; Gryr matfløyel (plantebasert fløte) og tyttebær, frosne eller ferske. Jeg brukte ca. 1 dl. fløte, en håndfull frosne tyttebær og 5-6 knuste steviatabletter. Det er rett og slett bare å ta frem mikseren, lage krem i en fei, mikse inn tyttebær og sette bollen i fryseren. Serveres med litt ekstra bær på toppen!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Butikkene fallbyr hodekål om dagen. Fårikal er jo utelukket, så da må man prøve å bruke den på en annen måte. I dag ble det kidneykål, det vil si kål, litt gulrot, helpepper og kidneybønner. Det ble ikke så verst, men det ble litt for lite krydder, så jeg tror en variant med falaffel hadde smakt enda bedre. Det skal jeg prøve neste gang:)

Andre som har tips til kålretter uten animalske ingredienser?

Akkurat nå blåser og regner det noe forferdelig her, og det vil det jo gjøre en stund fremover. Høsten er fin og mild i starten, men tipper lett over i en mindre sjarmerende fase som krever mye kakao og mange fine sanger som harmonerer med vær og årstid.

Disse synes jeg passer godt til været nå:

I`m singing in the rain fra filmen med samme navn. Legendariske Gene Kelly gjør det til en kunst å spasere i regnet i denne filmmusikalen fra 1952.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Let it rain med Amanda Marshall. Canadisk superhit fra 1995.

Raindrops keep fallin`on my head Denne husker jeg så godt fra min barndom. Den var en stor hit på radio på 70-tallet. Sangen ble skrevet til filmen Butch Cassidy and the Sundance Kid med Paul Newman og Robert Redford, fra 1969.

Purple rain  med Prince & the revolution. En udødelig klassiker fra 1984.

November rain November er et stykke til, men jeg elsker Guns n roses og da må denne bare med på regnværsmenyen. Låten kom ut i 1992 og ble en av de mest spilte på MTV.

Kommer du på noen gode regnværslåter?

Det finnes utrolig mange podcaster om de aller fleste tema. Noen blir det til at man lytter til av og til, mens andre blir fast følge. Her er noen av mine favoritter:

Jan Thomas og Einar bir venner – to vidt forskjellige personligheter, satt sammen med det eksperiment for øyet  – å se om de kan bli venner. Det tror jeg faktisk de har blitt, selv om de stadig er gjest i hverandres verden. Jan Thomas, som bl.a. er. frisør, stylist, gründer og programleder, er følelsesdrevet, går i detalj når han forteller, og får så mange assosiasjoner at jeg tror klippen har litt av en jobb. Einar er bl.a. trommeslager, forfatter, komiker og programleder. Han er er kjapp, ganske rasjonell og faktaorientert. Det er i krysningen mellom disse to humoren og den gode stemningen oppstår. Og den har det både blitt podshow, juleshow og TV-serie av. Måtte de holde på lenge:)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Erlend Elias og Erik Anders

To brødre som deler kjærligheten til Storjorda i Hamarøy kommune, men ellers er ganske så forskjellige. Noe skyldes nok alder. Legenden Erlend Elias er 41, og lillebror Erik Anders er 26. De har gått litt ulike veier selv om begge er TV-personligheter og influensere som tidvis har jobbet sammen. Den eldste er i utgangspunktet frisør og makeupartist. Den yngste har en master i statsvitenskap. De er ikke alltid enige om alt, og snakker ofte litt forbi hverandre, men til tider blir det virkelig gode diskusjoner og interessante vinklinger. Og gøy er det hele tiden:)

Parprat med Morten og Andrea

To personer med sterke særinteresser. Andrea er influenser og glad i klær, særlig kjoler. Morten er glad i løping. Begge liker reising, restauranter og hunden Trulte. I podden deler de scener fra sitt samliv og gir hverandre ros og slakt. Veldig sjarmerende podcast som jeg alltid må ta med meg i løpet av uka.

En podcast jeg er spent på er Homsen og Bomsen. Kjendisbryteren fra min hjemby Narvik har funnet sammen med Erlend Elias fra nabokummunen. De har møtt hverandre før, og nå skjer det igjen. Jeg spår at det blir gøy!

Har du noen favoritter?

Høsten har tatt frem malerkosten og gitt alt et skjær av gult, oker og oransje. Vakkert er det, en slags gyllen sistesats før den store finalen når bladene faller og trærne står nakne. Hamarøy er vakkert i høstfarger, og frekkhetene gir landskapet det lille ekstra.

Hamsunsenteret  ble innviet sommeren 2009, på 150-årsdagen til Knut Hamsun, forfatteren som bodde deler av livet sitt på Hamarøy.  I forbindelse med åpningen kalte billedkunstneren Karl Erik Harr det spesielle bygget for en loddrett frekkhet midt i landskapet. «Hamsun ville ha hatet det», påstod han. Akkurat det får stå uimotsagt. Senteret ble nominert til Norges styggeste bygg av NRK i 2010, men det har til gjengjeld fått tre norske og tre internasjonale utmerkelser for sin arkitektur, bl.a. International Architecture Award, USA/Irland, 2010.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bygget består av et 26 meter høyt tårn med tilhørende kultursal. Det rommer kafe, utstillinger, og en en butikk med Hamsuns verker, T-skjorter og andre artikler knyttet til Hamsuns liv og forfatterskap. Det er tegnet av den amerikanske arkitekten Steven Holl som ellers er mest kjent for sitt arbeid med Finlands nasjonale museum for samtidskunst.

Kafè Sult er et hyppig besøkt sted for påfyll av kaffe, både for langveisfarende og fastboende. De har sære spesialiteter som elg eller røye i vaffel, og mer vanlige ting som kaker og is.

Vi var innom sammen med min kjæres yngste sønn og hans samboer. Fra kafeavdelingen kunne vi se inn i Pans skoger, og på en liten haug utenfor senteret ser man Pan selv, med geitehorn og fløyte. Pan er en mektig skogsgud i gresk mytologi. Det sies at han var vennligsinnet, men samtidig vill og lidenskapelig, og med en sterk sanselig natur.

Pan er også tittelen på en av Hamsuns romaner, og hovedpersonen der lever i høyeste grad opp til en slik karakteristikk. Romanen ble filmatisert i 1995 med Lasse Kolsrud i tittelrollen og Sofie Gråbøl som den kvinnelige hovedpersonen Edvarda.

Den egentlige frekkheten i landskapet er imidlertid ikke Hamsunsenteret, men Hamarøyskaftet. Fjellet står 613 meter rett opp i været. Skal man dit må man klatre. Gevinsten skal være flott utsikt over Vestfjorden og Lofotveggen.

For øyeblikket har jeg personlig, evig nok med å krykke meg inn på kafeen:)

God helg🧡

Man hører ofte om dårlig mat på sykehus og sykehjem, og mye av det stemmer kanskje. Jeg ble imidlertid svært positivt overrasket da jeg nylig var innom mitt lokale sykehus i Narvik!

Som veganer har man ofte lave forventninger til offentlig bevertning og utvalget på kafeer og restauranter. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk servert et brett med en kjempegod pastasalat, fruktsalat, grovt brød, syltetøy og til og med vegansk smør. Det var lykke etter å ha kommet fra operasjonsbordet:)

Jeg var bare innom for å fjerne en familiært betinget plage, også kjent som halux valgus. Jeg har ventet i det lengste, men fikk etter hvert så mye plager at den bare måtte vekk. Jeg valgte å gjøre det med lokalbedøvelse. Sykepleieren insisterte på narkose i tillegg til nerveblokade i foten, men jeg er ikke glad i narkose så jeg avstod. Det gikk helt fint takket være veldig hyggelige operasjonssykepleiere, og jeg kjente absolutt ingenting!

Smerten kommer etterpå, når nervene våkner til live igjen! Men da er det bare å ta en pille for alt som er ille og vente på at det går over.

Nå må jeg humpe på krykker noen uker, og i første omgang skal jeg gjøre det på landet, der min kjære er fra. Leiligheten der har alt på ett plan. Det er litt enklere når man er en smule immobil.  Så da er det bare å holde foten høyt og komme seg av gårde, nå med min egen veganfrokost; havregrøt med årets rips. Ikke så verst det heller:)

Jeg kler meg ikke så fryktelig spennende til hverdags, men jeg synes motehistorie er gøy. Bestefaren min hadde hang til å samle gamle ukeblader på utedoet på hytta, så jeg har vokst opp med å kunne bla i Norsk Ukeblad, Alle kvinner og Illustrert fra 50- og 60-tallet. Der var det særlig èn stil som gjaldt; new look!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Moten på 40-tallet var preget av enkelhet. Det var krig og lite ressurser tilgjengelig, så det var viktig at kjolene krevde lite stoff. Fargene var duse og stilen nesten litt militant.

Det ble det slutt på da Christian Dior lanserte noe radikalt annerledes, ganske raskt kjent som « The new look»,  i 1947. Dior slo et slag for voluminøse skjørt som rakk til midt på leggen, og vepsetalje – altså en svært smal midje som i de fleste tilfeller krevde korsett.

Plaggene i den nye stilen krevde mye stoff og pekte frem mot en ny oppgangstid etter flere år med rasjonering og smalhans. Jeg elsker denne stilen. Den er ultrafeminin og det er noe feiende flott og optimistisk over det hele! Vil man studere plagg i samme sjanger er serien Mad men et godt utgangspunkt. Særlig de første sesongene, for mot slutten av 60-tallet tar hippiestilen over. Jeg har sett alle sesongene, og har dem på video:)

Ubevisst var det kanskje barndommens møte med ukebladmodeller i new look  som bidro til at jeg for mange år siden kjøpte dette skjørtet. Det er fint, men upraktisk, og gjør liksom litt for mye av seg. Det har dessuten en stram og litt ubehagelig midje. Det har vært på tur ut av skapet og inn i en Fretexcontainer flere ganger, men så har jeg liksom ikke helt fått meg til å kaste det likevel. Så da må jeg kanskje finne en anledning til å bruke det etter hvert, kanskje med denne toppen? Og uten smartklokke!